Lesestund er gull i grunn...

I dag har jeg satt startet opp et nytt forsøksprosjekt med elevene mine i engelsk. Tidligere år har vi satt av tid til å lese en roman sammen i løpet av skoleåret, i tillegg til at vi har lest ulike noveller. I år ønsker vi å prøve noe nytt. Elevene får 30-40 minutter hver fagdag til å lese i en engelsk bok. De har fått lov til å velge bøker fritt, slik at ingen skal komme å si at læreren har bestemt.

Av 28 elever var det bare to som ikke hadde med egen bok i dag. En hadde bestilt bok på biblioteket som ikke kom i tide, mens sistemann hadde glemt. Jeg er strålende fornøyd! Jeg var helt klart innstilt på at flere ikke hadde funnet en bok, eller kom med mer eller mindre plausible forklaringer på at de møtte uten bok. Jeg ser også at de fleste har valgt tykke bøker, og at de har valgt bøker i ulike sjangre.

Vi kjørte et liknende opplegg som dette i norsken i fjor, men vi følte at gevinsten ble liten. Mange byttet bok ørten ganger, og det var jevnt over en stor prosentandel som glemte boka hver uke. Opplegget mitt i år er noe strammere. Alle elevene skal føre leselogg i google docs, som jeg skal ha tilgang til, og på slutten av første termin legger jeg opp til samtale med alle om boka/bøkene de har lest. Målet mitt er at elevene ved å måtte lese hver uke skal få opp ordforrådet og samtidig få bedre flyt i egne tekster. En tilleggsgevinst er 30-40 minutter med fullstendig ro i klasserommet i løpet av en fagdag på fem timer. Det er heller ikke å forakte!

Drømmedag på jobben!

Enkelte dager er bedre enn andre, og denne er en av de. Halve elevgruppa mi er på skoletur på Blefjell i dag, så jeg sitter igjen med 16 stk i klasserommet. Det er på dager som denne jeg drømmer om at de som bestemmer snart skal få øynene opp for at mindre elevgrupper kan gi en god gevinst i forhold til læring.

Utfordringen når halve klassen er på tur er selvfølgelig hva vi gjør med de som er igjen på skolen. Å gå gjennom nytt lærestoff for så å måtte gjøre det på nytt neste fagdag er ikke god bruk av tiden, så kollega Anne og jeg bestemte oss for å slå sammen gruppene våre og snurre film. Valget falt på Hawaii, Oslo. Filmen fanget 16åringene våre. Det var stille i auditoriet stort sett gjennom hele filmen, og etterpå kom de med kommentarer som at "Denne filmen var bra!" og "Det skjedde jo noe spennende hele tiden". Det er godt å føle at man av og til treffer riktig når det gjelder valg av film. Nå sitter de 16 elevene mine ivrige over PCene sine og jobber med oppgaver til filmen (og, ja, jeg har vært rundt og sjekket at det faktisk er det de gjør). Med unntak av tastetrykking er det stille i klasserommet, og jeg kjenner at helgefreden er i ferd med å sige innover meg etter en travel uke. Prikken over i'en er at jeg også har elever som sier "tusen takk" når jeg svarer på spørsmålene de stiller. Dette er en god følelse å ta med seg inn i helga!

Klar for andre omgang!

Det begynner å bli på tide å introdusere årets VG1-elever for blogging på Sandvika, og jeg gleder meg! Jubelen sto ikke akkurat i taket da vi presenterte dette for elevene våre i fjor, men jeg må si jeg er fornøyd med oppslutningen likevel. Nå har jeg blogget selv i ca. 8 måneder, og med de erfaringene jeg fikk sist skoleår føler jeg meg mer sikker på hvordan jeg bruke bloggen i år. Jeg har f.eks. et ønske om at elevene skal blogge i flere fag enn bare norsk, og siden jeg har de samme gruppene i norsk og engelsk er det naturlig å få de til å skrive noen innlegg på engelsk også.

Jeg har to parallelle klasser også dette skoleåret, og jeg har funnet ut at det er mer enn nok å administrere én klasseblogg. 1STB og 1STE får derfor en blogg sammen. Jeg har brukt lang tid på å komme fram til en fengende bloggtittel, og har til slutt landet på digiTalt. Veldig fornøyd med den!