Etter å ha lest dagens A-magasin har jeg forstått at jeg faktisk er medlem i en hemmelig hær, nemlig hæren av norsklærere som retter skrivefeil og grammatikkfeil i elevenes arbeider. I artikkelen heter det at det "finnes en hemmelig hær av norsklærere der ute, som (antakeligvis) sitter i strikket vest og brungrå bukser, væpnet til tennene med røde penner. Som hver dag ser tegn på forfall." Det som opprører meg i denne artikkelen er ikke hvordan vi blir beskrevet, men kommentaren fra to norsklærere ved Rosenvilde vgs som sier at "å skrive er viktigere enn å skrive korrekt", og at det kun er sekserkandidatene som trenger å vite forskjellen på og/å og da/når. Hårreisende! Selvfølgelig er skriveglede viktig, men det må jo også kunne stilles krav om at elevene skriver nogenlunde korrekt norsk, og at det skal være en viss standard på det som produseres. Eller jeg helt på jordet?Det er mulig jeg skal velge å bruke ettermiddagen på å gå til innkjøp av en ny brungrå bukse og strikket vest. Dersom jeg ikke lenger trenger å rette skrivefeil og grammatikk får jeg jo plutselig mer fritid...
