Hvor mange elefanter går det inn i en telefonkiosk?

Fredag kveld; det var den uka! Første uke etter vinterferien ble litt mer hektisk enn forventet. Syke barn og tre netter med minimalt med søvn; det blir deilig med lørdag i morgen!

På fredager har jeg en kort og grei dag med fire timer norsk og ferdig med undervisningen klokka 12. Denne uka ble det en ekstra god ukeslutt. Det var stort fravær blant elevene i dag, og resultatet var at jeg satt igjen med en gruppe på 20 elever. Jeg vil kalle det ren luksus å ha en så liten gruppe, og på kontoret etterpå snakket vi om hvor utrolig deilig det ville vært om vi hadde et tak på maks 20 elever i hver klasse. For det første ville rettebunkene blitt mindre, noe som hadde frigjort tid til planlegging. Videre ville jeg hatt mulighet til å følge opp elevene tettere enn det jeg får gjort i dag. Det er vanskelig å få sett og snakket med alle elevene i løpet av en fagdag, men dersom det hadde vært færre elever ville det kanskje ikke gått like lang til mellom hver gang man virkelig fikk tatt en prat med hver enkelt. Vi får jo hele tiden høre at en av de viktigste rollene vi som lærere har er å veilede elevene våre, men hvordan skal vi kunne veilede rundt 30 elever på en gang? Det er mye snakk om hvor dårlig det står til med den norske skole, og i det siste har det også vært fokus på hvordan lærerutdanningen best kan organiseres for å få kvalifiserte lærere inn i skolen. Når skal noen forstå at det å redusere antall elever pr. klasse faktisk kan være en måte å få opp kvaliteten i skolen?

Jeg har ikke den fjerneste anelse om hvor mange elefanter man klarer å presse inn i en telefonkiosk (høyst sannsynlig er svaret ingen, men det er en annen sak), men jeg har et håp om at det ikke bare er størrelsen på klasserommene som skal bestemme hvor mange elever som skal være der på en gang...

God helg!

Vinterferiefinale

Da var det søndag kveld og vinterferien er i ferd med å ebbe ut. Det har vært herlig med en hel uke fri, og jeg føler at jeg virkelig har fått ladet batteriene slik at jeg er klar til ny dyst. Ukene fram til påske ser forholdsvis greie ut, både jobbmessig og på hjemmefronten, og det er deilig å se at dagene blir stadig lengre og at våren nærmer seg. Når jeg ser ut av kjøkkenvinduet mitt lurer jeg imidlertid på hvor lenge vi kommer til å ha snø denne våren. Jeg tror haugen foran huset må ha passert to meter! Det positive er at det er masse å finne på utendørs for barna, og når temperaturen i tillegg kryper over null kan man lage en flott snømann slik vi gjorde i dag.

I morgen er det klart for "Race and ethnicity in the USA" etterfulgt av Crash, en film som alltid er en suksess. Det er godt å ha en slik start etter ferien!

Ha en flott uke!

Om konferanse, blogging og vinter.

I dag har jeg altså vært på Kongsberg og forsøkt å formidle noen idéer fra engelskundervisningen på Sandvika. Det føles rimelig luksuriøst å få bruke 90 minutter på å fortelle om min egen jobb, og atpåtil få betalt for det! Likevel er jeg såpass uerfaren når det gjelder å holde slike innlegg at jeg er fullstendig utmattet nå i ettertid, og jeg er utrolig glad for at vi skal bruke deler av morgendagen på å se film! Mitt utgangspunkt for innlegget var at jeg ville vise konkrete eksempler på hva vi har gjort de tre siste årene, og når man begynner å oppsummere tre års arbeid, ser en faktisk at vi har gjort ganske mye forskjellig. Det er også nyttig å besøke andre skolen og rett og slett få se med det blotte øyet hvor flott skole vi selv har. Jeg vil tro mange lærere misunner oss god plass, nytt utstyr, lys og luft!

I tillegg til ren vegetering har deler av kvelden blitt brukt til å se gjennom elevbloggene for VG1. Etter jul har de fått relativ omfattende bloggoppgaver, noe som betyr at det begynner å bli en del å lese gjennom på hver enkelt blogg. Mange av elevene i 1STB har tatt av når det gjelder bloggen. De skriver lange og morsomme innlegg på eget initiativ, og de sender den ene utfordringen etter den andre rundt til de andre i klassen. Jeg synes dette er helt herlig, særlig hvis de er flinke til å tagge de ulike innleggene slik at jeg vet hva jeg MÅ lese og hva som bare er for moro.

Ute er det god, gammeldags vinter: det er kaldt og brøytekantene er snart høyere enn bilene her i gata. Ungene storkoser seg utedørs med aking og ski. Det er slik jeg selv husker vintrene fra jeg selv var barn. Neste uke kan vi ta et realt pust i bakken og nyte lange, hvite og fredlige vinterferiedager.

Klar til å dele

I morgen er det klart for Kongsbergkonferansen, og etter å ha brukt deler av helgen på forberedelser føler jeg meg ganske klar for innlegget mitt. Det er alltid spennende å skulle snakke om det jeg gjør til andre lærere, og jeg kjenner noe av det samme som Marita skriver om i innlegget sitt i dag: Det er skummelt å snakke for andre lærere! Uansett så liker jeg temaet for konferansen: "Del det du har, bruk det du får." Det trenger vi mer av. Jeg tenker med gru tilbake på min første lærerjobb hvor ingen ville dele med en fersking, og det aller meste ble låst inn i skuffer og skap slik at ingen skulle kunne se det. Heldigvis har verden endret seg på 10 år (eller så er det bare at jeg har byttet jobb...).
Mandagen har ellers vært så som så. Vi fikk offentliggjort listen over elever som får være med til Nederland i mai, og vi har hatt besøk av Kathleen Godfrey fra Fulbrightstiftelsen. Med andre ord to positive ting. Jeg blir likevel oppgitt og mister motivasjonen, når det jeg sitter igjen med etter et 90 minutters foredrag, er elever som spiller bondesjakk, legger seg ned for å sove, piller de foran seg i ryggen, etc. Jeg vet at det kun er et fåtall av elevene som gjør dette, men jeg synes likevel det er pinlig at de viser seg fram på denne måten når vi er så heldige å få besøk av så dyktige personer som Kathleen.

Fire dager igjen til vinterferie og mye som skal gjøres. Det kan lønne seg å ta en ting av gangen, og ikke tenke på alt som ligger ugjort. Det rare er at vi alltid lander på beina, selv om jeg ikke alltid skjønner hvordan...

Foto: "magda and klara sharing icecream"

"The 7 things you don't need to know about me-meme"

Med skrekkblandet fryd oppdaget jeg at jeg er blitt tagget av Ingunn. Jeg har med andre ord måtte sett meg ned og lage en liste over 7 ting ved meg selv som ingen egentlig har interesse av å vite. Her er resultatet:

1. Yndlingsfargen min er er hvit.



2. Jeg synes det er bedre å gå på ski på fjellet enn i marka, og synes bortoverski og nedoverski er like morsomt.



3. Jeg har aldri lest Ringenes Herre eller Harry Potter.



4. Jeg mener de fleste filmer med Hugh Grant og/eller Colin Firth er gode filmer.



5. Jeg har planer om å ta båtførerprøven (i håp om å bli noe mer enn den som stadig vekk får blåmerker over hele kroppen fordi jeg alltid må hoppe i land først og av og til bommer stygt).



6. Jeg liker ikke fotball, men kan kanskje endre mening dersom herrelandslaget begynner å vinne igjen.



7. Jeg hater soveposer!

Bloggnettverket mitt er relativt begrenset, men jeg tenkte denne utfordringen kanskje kunne sendes til elevene i håp om å skape noe mer liv rundt bloggingen. Jeg har derfor startet øverst på bloggrullene for hver klasse og gitt tilsammen 6 elever i oppgave å skrive en slik liste, samt sende utfordringen videre til andre bloggere. Mange av elevene mine, spesielt i 1STB har blitt flittige bloggere etter jul, men kanskje flere kaster seg på når de får en slik oppgave?

Ellers er det endelig fredag igjen. Ukene går fort, men jeg er like sliten hver fredag ettermiddag. Det har vært en relativt rolig uke i og med at vi stort sett har hatt ulike skriveøkter med elevene. Nå er det derimot slutt; 180 oppgaver ligger og venter. God helg!

Tankespinn på en søndag

Det har ikke vært mye tid til blogging siden juleferien. De to første ukene etter jul har vært mer enn travle. Terminoppgjøret tok vel mye tid og energi denne gangen, men jeg kom da i mål denne gangen også. Nå er vi i gang med ny termin, og som vanlig er planen at det ikke skal bli like mye stress og mas denne gangen. Resultatet er at jeg i neste uke får inn 180 oppgaver som skal vurderes. Ikke den beste planleggingen kanskje...

En idé jeg hadde nå etter jul var at jeg skulle foreslå at elevene skrev noen av blogginnleggene på nynorsk, og at dette skulle være med når terminkarakteren i sidemål skulle settes i juni. Tanken min var at de skulle få mer skrivetrening og også kunne skrive tekster på nynorsk som ikke ble vurdert like "strengt" som de ordinære oppgavene. Forslaget mitt ble imidlertid møtt med sterke reaksjoner hos elevene, så jeg er fremdeles i tenkeboksen der.

I begynnelsen av februar har jeg sagt ja til å holde et innlegg på konferansen "Den digitale allmenningen" på Kongsberg. Det er så lett å si ja til slike ting når det ligger laaaaaaaaaaaangt fram i tid, men nå som det begynner å nærme seg tenker jeg på det med skrekkblandet fryd. Innlegget mitt skal handle om engelskundervisning uten lærebok, noe jeg har snart tre års erfaring fra. Jeg har tenkt litt fram og tilbake rundt hva jeg skal ta opp, og jeg fant ut at jeg egentlig bare måtte sette meg ned og systematisere noen av de erfaringene jeg har gjort siden høsten 2006. Dette har resultert i nok en blogg, "The Road Not Taken", og den er jeg egentlig ganske fornøyd med. Foreløpig er det bare fire innlegg der, men det er tre andre under produksjon, pluss at jeg har en lang liste med stikkord til kommende innlegg. Jeg synes ofte det er vanskelig å se hva jeg egentlig har holdt på med i løpet av et skoleår, så for meg har det vært nyttig å sette meg ned og reflektere over egen praksis og undervisning de siste årene.

Ute laver snøen ned; jeg gleder meg over at det endelig blir hvitt og vinterlig (selv om jeg egentlig begynte å drømme om vår...), og håper det ikke bare resulterer i sørpe og slapseføre i ukesvis. Jeg forsøker som best jeg kan å lade batteriene foran en ny arbeidsuke og synes ellers det er deilig å kunne nyte en helg helt fri for ventende rettebunker. De kunne vi trenge flere av!

Brønnøya en kald vinterdag

Kong Vinter har definitivt festet grepet her i Bærum. Gradestokken viser minus 11, og selv om snøen glimrer med sitt fravær er det gode muligheter for vinteraktiviteter utendørs. Familien bestemte seg for å benytte den siste dagen i juleferien til å ta en tur til Brønnøya, en perle på utsiden av Nesøya. Vi var ikke alene om å legge søndagsturen dit denne uka, og jeg var heller ikke den eneste som knipset bilder i det fine vinterværet.

Minner fra sommeren 2008.

Flotte snøkrystaller viser hvilken årstid vi befinner oss i.



Endene bader og koser seg under brua. Tror ikke mange andre var fristet til å sjekke badetemperaturen...

En trapp som nok er mer innbydende varme sommerdager.

Det første vårtegnet eller tegn på at noe er i ferd med å skje med miljøet vårt? Det er vel ikke helt normalt å finne så store knopper på trærne 4.januar?

I morgen er det tilbake til hverdagen. Jeg må innrømme jeg gruer meg til kaoset jeg aner det blir når fire stykker skal ut av huset samtidig. Selv starter vi med planleggingsdag på skolen, noe som passer meg fint. Jeg tror resten av uka blir mer enn hektisk. Karakterene for første termin må være klare innen mandag, og jeg har dessverre ikke klart å komme gjennom alt jeg skulle enda. Min store trøst er at sola har snudd og at vi går mot lysere tider. Jeg gleder meg allerede til sol og sommer!

Snipp, snapp, snute...

...så var 2008 ute. Nok en gang har vi kommet til et nytt år uten at vi egentlig forstår hvor det forrige ble av. Som barn var det en evighet mellom hver jul, mens nå forsvinner dagene før vi får tenkt oss om to ganger. Jeg ønsker at vi av og til kunne stoppe tiden.


Når jeg ser tilbake på året som har gått kan jeg vel ikke si annet enn at det har vært et godt år, og jeg sitter igjen med mange fine minner fra 2008. Det er ikke alltid det er de store tingene som brenner seg dypest inn i minnet, men jeg må likevel si at turen til New York i mai må ha vært et av de store høydepunktene. Det var også en viktig milepæl å kunne følge eldstejenta til sin første skoledag i august, og å få være med på den første ballettoppvisningen til min minste prima ballerina. Det er viktig å stoppe opp av og til og nyte de små øyeblikkene i en ellers så travel hverdag!

Nå som vi skriver 1.januar 2009 er det ikke fritt for at jeg undres på hva året vil bringe. Familien har mange planer og mange drømmer, men hvordan ting blir vet vi (heldigvis) ikke. Noen nyttårsforsetter har jeg ikke tenkt å liste opp. Som regel klarer jeg ikke å følge opp disse likevel. Et stort ønske har jeg imidertid; å få noe mer tid til å gjøre ting jeg har lyst til. Det har vært så mye jobb og så mange plikter det siste året at jeg helt har glemt at det finnes noe som heter fritidsinteresser. Mulig det er jeg som må prioritere annerledes, men det er jo lettere sagt enn gjort. Den første dagen i det nye året skal uansett nytes med familie og venner. Skøyteisen ligger klar på andre siden av gata, så når alle har kommet seg ut av dyna og frokosten er spist, bærer det ut i vinterkulda.

GODT NYTT ÅR!

GOD JUL

Kvelden før kvelden er det rolig i huset. Hovmesteren har for lengst fulgt grevinnen til sengs, og det meste er slik det skal være på lille juleaften. På mirakuløst vis klarte den hvite tornado å få huset skinnende rent på rekordtid, og julepynten er kommet på plass. Det er hyggelig å plukke fram ting og tang som har fulgt oss i mange år, og å kunne vise barna hva de har laget tidligere. Min minste engel på 4 1/2 klarte ikke vente med å gi mamma'n sin julepynten hun hadde laget i barnehagen, så med dette bildet av siste tilskudd til julepynten her i heimen ønsker jeg alle

EN FREDFYLT JUL OG ALT GODT FOR DET NYE ÅRET Y

Førjulsstemning på fjellet

Det har vært noen travle dager den siste tiden, og ukene frem til jul blir nok ikke mye roligere. Årets første skitur denne helgen ble derfor et kjærkomment avbrekk fra retting og vurdering. Med 5 minus og nysnø var det som å gå på ski midt i et julekort, og det anbefales på det varmeste! Godt for kropp og sjel!

Væpnet til tennene med rød penn!

Etter å ha lest dagens A-magasin har jeg forstått at jeg faktisk er medlem i en hemmelig hær, nemlig hæren av norsklærere som retter skrivefeil og grammatikkfeil i elevenes arbeider. I artikkelen heter det at det "finnes en hemmelig hær av norsklærere der ute, som (antakeligvis) sitter i strikket vest og brungrå bukser, væpnet til tennene med røde penner. Som hver dag ser tegn på forfall." Det som opprører meg i denne artikkelen er ikke hvordan vi blir beskrevet, men kommentaren fra to norsklærere ved Rosenvilde vgs som sier at "å skrive er viktigere enn å skrive korrekt", og at det kun er sekserkandidatene som trenger å vite forskjellen på og/å og da/når. Hårreisende! Selvfølgelig er skriveglede viktig, men det må jo også kunne stilles krav om at elevene skriver nogenlunde korrekt norsk, og at det skal være en viss standard på det som produseres. Eller jeg helt på jordet?

Det er mulig jeg skal velge å bruke ettermiddagen på å gå til innkjøp av en ny brungrå bukse og strikket vest. Dersom jeg ikke lenger trenger å rette skrivefeil og grammatikk får jeg jo plutselig mer fritid...

Dillegenet

Dagen i dag skulle være en produktiv rettedag. Vi hadde bevisst fått lagt inn avspasering for elevene i en periode hvor rettebunkene formerer seg som kaniner, og jeg så fram til en dag i rettingens tegn. Når man våkner opp med en snørrete og feberhet fireåring forstår man imidlertid fort at dagen ikke blir som planlagt. Noen oppgaver er riktignok blitt vurdert, men jeg fant ut at det ville være bedre for meg å få fulgt opp kommentering av elevblogger enn å rette engelsktentamen. Etter å ha lest meg gjennom et stort antall blogger er det en ting som synes tydelig for meg: Jentene er ivrigere bloggere enn guttene! Jeg er egentlig fornøyd med at 95% av elevene mine blogger, men tendensen er at guttene gjør det de blir bedt om og sjelden noe mer, mens jentene gjerne skriver litt lengre innlegg, skriver innlegg på eget initiativ og generelt bruker mer tid på å legge inn bilder, jobbe med utseende, etc. Jeg må vel innrømme at jeg av og til kan få assiosasjoner til ungdomsskoletidens skoledagbøker, eller rettere sagt, "Pusurs skoledagbok", boka du bare måtte ha for å være in. Hvordan du hadde stæsjet boka, hvilke klistremerker, bilder, binders og hårstrikker du hadde i den boka var veldig mye viktigere enn å ha plass til å skrive leksene i den. Jeg tror ikke jeg er den eneste som brukte flerfoldige timer på å pynte opp i skoledagboka mi...

Jeg oppfordrer elevene til å legge inn bilder i innleggene sine, og jeg mener det skal være et pluss at de skriver andre innlegg enn bare de de blir bedt om. Jeg synes også det er hyggelig å se at noen elever liker å dille med bloggene sine, men hvor mye av dette dillet skal slå positivt ut i vurderingen av bloggene? Det holder jo ikke bare med pynten på kaka, gjør det vel?

Gammel vane vond å vende...

Ved starten av skoleåret satte jeg opp en liste over ting jeg skulle være flinkere på dette skoleåret i forhold til tidligere. Etter 3 1/2 måned skulle jeg gjerne ha skrytt vilt og uhemmet av at jeg har klart å oppfylle disse punktene, men den gang ei. Jeg må vel bare innrømme at gamle vaner er vonde å vende, og at uvaner sjelden forsvinner av seg selv. Pr dags dato er pulten min rotete og full av papir, gule lapper, utskrifter jeg kanskje kan få bruk for, etc.; planene jeg la i høst skulle forhindre at arbeide hopet seg opp, både for meg og elevene. Jeg har 60 urettede prøver liggende og får 120 nye neste uke... Jeg var en flittig bruker av samarbeidslæring de første ukene av skoleåret, nå klarer jeg kanskje å få inn en eller to øvelser annenhver uke. Jeg kan heller ikke huske å ha lest en eneste fagartikkel eller pedagogisk tekst jeg ikke var absolutt nødt til i forhold til undervisningen. Konklusjonen er at jeg ikke har blitt en millimeter bedre i forhold til tidligere, med ett unntak: Jeg har klart å holde mye bedre orden på PCen min denne høsten. En av forklaringene på dette kan kanskje være at den har blitt reinstalert 2 ganger på 3 måneder... Snart er det nytt år og nye muligheter, - og helt sikkert flere forsetter som kan brytes!

Ukeslutt

Uke 45 har vært hektisk! De to første dagene var jeg på kurs på Voksenkollen i regi av Osloregionens Europakontor. Jeg har lenge hatt et ønske om å komme med i et nettverk som kan hjelpe til med elev- og lærerutveksling mellom ulike europeiske land, og dette var kanskje første steg på veien. Ikke alt på kurset var like relevant, men det var uansett fint å møte andre lærere i samme situasjon, og å få et lite innblikk i hvordan vår skole kan gå fram for å bli "mer internasjonale".

Tilbake på skolen igjen var det klart for foreldremøte. Jeg synes jeg har vært veldig heldig med mine kontaktelever i år, så jeg var overbevist om at det skulle bli et hyggelig møte. Etter en del diskusjon om realfag og matteundervisning (jeg priser meg lykkelig over at jeg hadde med meg kollega og realist Erlend på møtet!), var det en mor som rakk opp hånden og roste bloggingen vår. Gjett om det var en hyggelig tilbakemelding å få! Jeg har egentlig aldri tenkt over at foreldrene var lesere av verken elevblogger eller klassebloggen, så dette var en positiv overraskelse jeg må ha i bakhodet videre.

Skoleuka ble avsluttet med IKT-konferansen "Tid for digitale løft" på skolen. Dette ble en dag fylt av interessante og inspirerende foredrag. En stor takk til Ann for flott arrangement, og masse skryt til Ingunn for flott innlegg sammen med Arne Krokan!

Helgen har gått med til "vegetering"; batteriene er relativt flate så det er deilig å slappe av sammen med familien. De neste ukene blir travle med store rettebunker og prosjekt som må avsluttes både på jobb og hjemme. Heldigvis tillater mørke høstkvelder at vi murer oss inne med stearinlys og varm kakao. Da hender det faktisk at det er ganske koselig å lese elevenes besvarelser også.

Ha en flott uke!

Bill. merk.: Motivasjon funnet

I dag har jeg hatt en stor opptur på skolen. De siste ukene har elevene mine jobbet med presidentvalget i USA i engelsken, og i dag skulle den første klassen presentere produktene sine. Veldig ofte er denne typen presentasjoner et eneste langt gjesp med den ene middelmådige power point-presentasjonen etter den andre. Elevene er ofte nervøse, gjemmer seg bak PCene og ramser opp ting de har klippet og limt fra ulike nettsider. Presentasjonene i dag ble annerledes. Den første gruppa klinte til med rollespill hvor McCain og Obama fikk presentert sine syn på miljøproblematikken. Videre fortsatte det med ulike PP-presentasjoner, men i motsetning til så ofte før var ikke disse lysbildene fulle av tekst (og da heller ikke fulle av skrivefeil). Det beste av alt var likevel at kun en av 29 elever bruke PCen som støtte under presentasjonen. De andre holdt seg til stikkordskort, og det uten at jeg hadde bedt om det! Kombinert med svært godt språk hos mange av elevene resulterte dette i mange gode gruppekarakterer.

Mens de andre gruppene holdt sine presentasjoner skulle resten av klassen ta notater, og på bakgrunn av disse notatene sitter de nå og skriver presidentkandidatenes avslutningstaler til det amerikanske folk. Ingen har klaget over at de fikk denne oppgaven uvarslet. Ingen klager over at det er for vanskelig. De eneste klagene jeg har fått er at de gjerne vil skrive lenger enn mitt forslag på 1,5 sider. Dette er ikke dagligdags!

Det du kanskje lurer på er hvorfor jeg har en sjiraff som illustrasjon til det jeg har skrevet her. Forklaringen er enkel: Jeg søkte "happiness" på FlickrCC rett og slett fordi jeg føler meg "happy" etter denne fagdagen, og av en eller annen grunn kom dette bildet opp. Don't ask me why...

Bilde:The Giraffe Is the Only Animal Born With Horns

Bill.merk.: Motivasjon ønskes

60 norskstiler skal rettes. Trenger jeg si mer?

Foto:Paperwork

Drømmedag på jobben!

Enkelte dager er bedre enn andre, og denne er en av de. Halve elevgruppa mi er på skoletur på Blefjell i dag, så jeg sitter igjen med 16 stk i klasserommet. Det er på dager som denne jeg drømmer om at de som bestemmer snart skal få øynene opp for at mindre elevgrupper kan gi en god gevinst i forhold til læring.

Utfordringen når halve klassen er på tur er selvfølgelig hva vi gjør med de som er igjen på skolen. Å gå gjennom nytt lærestoff for så å måtte gjøre det på nytt neste fagdag er ikke god bruk av tiden, så kollega Anne og jeg bestemte oss for å slå sammen gruppene våre og snurre film. Valget falt på Hawaii, Oslo. Filmen fanget 16åringene våre. Det var stille i auditoriet stort sett gjennom hele filmen, og etterpå kom de med kommentarer som at "Denne filmen var bra!" og "Det skjedde jo noe spennende hele tiden". Det er godt å føle at man av og til treffer riktig når det gjelder valg av film. Nå sitter de 16 elevene mine ivrige over PCene sine og jobber med oppgaver til filmen (og, ja, jeg har vært rundt og sjekket at det faktisk er det de gjør). Med unntak av tastetrykking er det stille i klasserommet, og jeg kjenner at helgefreden er i ferd med å sige innover meg etter en travel uke. Prikken over i'en er at jeg også har elever som sier "tusen takk" når jeg svarer på spørsmålene de stiller. Dette er en god følelse å ta med seg inn i helga!

Innlegg midt på dagen

Det er midt på dagen, midt i uka. Det er halvannen uke siden skolestart. På mange måter virker det som en evighet siden de lange, late sommerferiedagene. Samtidig merker jeg at det er tidlig i skoleåret. Foreløpig kan jeg navnet bare på en håndfull elever i hver gruppe - som oftest de som utmerker seg i en eller annen retning - og vi kan også merke at de nye førsteklassingene våre ikke er skikkelig husvarme enda. Uansett så har det vært en god start på det nye skoleåret. Elevgruppene er fine med mange flittige og ressurssterke gutter og jenter. Akkurat nå er det fagdag i norsk for VG1. Vi jobber med kommunikasjon. Etter noen YouTube-klipp, speilingsøvelser og forsøk på klassediskusjon, sitter nå elevene mine stille og rolig og jobber flittig på PCene sine. De er flinke til å spørre om hjelp når de står fast, og tilsynelatende er de ivrige etter å gjøre et godt førsteinntrykk på lærer og medelever. Måtte det fortsette slik!

Jeg føler at vi har kommet godt i gang med undervisningen allerede. Hyggelig å få tilbakemelding fra elever om at de likte at vi kjørte "ordentlig undervisning" allerede fra dag 2. Gode planleggingsmøter har også resultert i relativt detaljerte planer allerede. Det beste av alt er kanskje at jeg faktisk føler at jeg fortsatt har hodet over vann, og at det er igjen litt overskudd til familien etter endt arbeidsdag! Men hvor lenge var Adam i Paradis? I morgen kommer den første rettebunken dumpende inn...

(Bildet er fra første fagdag med 1STB.)

Sint start på uka!

Denne uka startet jeg med å være en sint kruttønne som syntes det meste var til å irritere seg grønn over. Bør vel ikke skrive her hva det var, men vil bare si at det er utrolig hva enkelte mennesker får seg til å gjøre... Raseriet mitt har heldigvis avtatt utover dagen, og etter å ha hakket ned referat fra kveldens SU-møte i barnehagen, føler jeg meg endelig klar til å gå ordentlig i gang med uka. I morgen går jeg derfor inn i klasserommet med flagget høyt hevet, klar til å proppe elevene mine fulle med fakta både om Hemingway, amerikansk historie og idiomatiske uttrykk. Har i tillegg selvfølgelig planene klare for å være supermamma på hjemmebane etter jobb; hjemmelagde kjøttkaker, nybakt brød, et plettfritt hjem og tid til å lese minst fire eventyr for hvert av barna før jeg setter meg med Gray's Anatomy. Mulig jeg må moderere meg en smule - som vanlig...

Lenge leve NSB...

Det blir stadig mer fokus på det å være miljøvennlig. Vi oppfordres til å tenke på hvordan hver enkelt av oss kan bidra til å hjelpe jorda, og gudene skal vite at jeg virkelig prøver. Vi skrur ned varmen i huset, slår av lys i rom vi ikke er, skyller, bretter og stapper melkekartonger, resirkulerer plast og papir, og vi prøver så langt det lar seg gjøre å la bilen stå. I dag hadde jeg tenkt meg inn til Oslo sammen med Charlotte for å besøke lille fetter August, og siden bilen ikke er 100% frisk tenkte jeg at NSB er et strålende alternativ. For en jente på 3 1/2 er det å kjøre tog fra Slependen til Oslo en stor opplevelse, og når mor samtidig frister med at vi skal se på slottet til kongen, kan vel ikke dagen bli bedre. Helt til jeg går inn på NSB.no for å se hvor mye billettene vil koste: 62 kroner en vei! 124 kroner tur-retur! Oppriktig talt; er dette priser som gjør at folk kjører kollektivt? Jeg vurderer sterkt å bytte ut alle mine idèer om at det å kjøre tog kunne være en opplevelse i seg selv, og si at slottet sikkert står der en annen gang også, putte ungen inn i en bil jeg ikke vet om vil gå, og kjøre inn til Tigerstaden.