Innspurt før ferien

Ute er det varmt. Veldig varmt, faktisk. Kvikksølvet har krabbet over 30 grader og verandaen virker som en bakerovn. Vi har rømt ned i kjelleren for en stakket stund. Føler et snev av dårlig samvittighet for at jeg ikke slikker sol ute, ikke er på stranda, og heller ikke er på hytta. Det er lørdag og jeg jobber. Sommerferien er kun to små uker unna, og før den tid er det mye som skal på plass. Rettebunkene er unnagjort for i år. Det eneste som gjenstår er bloggvurderingene. Det å gå gjennom 60 elevblogger tar sin tid, men det er egentlig ganske hyggelig. Etter å ha holdt på med blogging i en snau termin er det på tide med en oppsummering. Hva synes elevene? Har dette vært så vellykket at vi skal gjøre det neste år også, eller på vi bite i det sure eplet og innse at dette fikk vi ikke til? Meningene blant elevene er selvfølgelig delt; noen elsker det, noen hater det og noen har ikke skrevet et eneste ord på bloggen sin (noe som vel gjør at de faller i gruppen av de som hater å blogge). Etter å ha lest rundt 45 av de 60 bloggene jeg skal vurdere ser det imidlertid ut til at flertallet er positive til blogging. Det er ikke alle som tror de kommer til å fortsette å blogge, men flere har faktisk bedt om at de må få fortsette på VG2 også.

Neste spørsmål er hvilke erfaringer vi lærere har gjort. For min egen del synes jeg elevblogging har vært positivt, og det er noe jeg ikke bare ønsker å videreføre, men også utvide omfanget av neste år. Hvorfor skal ikke elevene blogge i flere fag? Samtidig så ser jeg at det tar mye tid å følge opp alle bloggene, og jeg har kanskje ikke klart å kommentere like ofte som jeg ønsket. Jeg ser jo også at elevene er ivrigere bloggere hvis de får kommentarer på innleggene sine.

Tiden får vise om årets førsteklassinger kommer til å fortsette å blogge. Mitt håp er at i hvert fall noen av de gjør det. Det er nemlig mange flinke bloggere på Sandvika, og helt på slutten vil jeg be skeptikerne ta en titt på denne bloggen for å se hva en førsteklassing faktisk kan få til på en kort vårtermin. Jeg er imponert!

Språk bygger broer

Endelig!!! Etter år etter år med satsing på realfagene i skolen har noen endelig fått øynene opp for betydningen av språkfagene også. I dagens utgave av Aftenposten kan vi filologer med glede lese at det nå skal gis ekstrapoeng også for å velge språk i videregående skole. Dette er ikke en dag for tidlig. De siste årene har refrenget fra elevene vært at de velger realfag fordi det "holder alle dører åpne for videre studier". Hva med å kunne kommunisere med folk fra andre land når du kommer ut i arbeidslivet? Eller hva med når du er på ferie? Man kommer ikke langt i samtalen med franskmenn og spanjoler hvis man kun kan snakke om Pytagoras... Dessuten tror jeg mange av våre elever får seg en overraskelse når de kommer på universitet og høyskolen og oppdager at lærebøkene der ikke er skrevet på norsk.Jeg roper derfor et klingende høyt hipp hurra for regjeringens satsning på språk i den norske skole, og gir de også en god porsjon ros for et fint slagord, "Språk bygger broer"!
Til slutt en hilsen til alle lærere i streik: Stå på! Denne kampen må vi vinne!

Vellykket reklameprosjekt

I løpet av et skoleår gjennomfører vi mange prosjekter, noen mer vellykket enn andre. Både i fjor og i år har vi gitt norskelevene våre i oppgave å lage reklame for skolen. Begge årene har dette vært svært vellykket. For det første har alle jobbet veldig bra med oppgaven underveis, det har vært mye smil og latter i gangene og i klasserommene mens de har jobbet, og resultatene har stort sett vært veldig bra. Det er hyggelig å se hvor kreative elever vi har, og det er også hyggelig å se at de er så positive til skolen sin. Personlig tror jeg kanskje den innsats og entusiame elevene har vist i arbeidet med disse reklamene er den beste reklamen for skolen. Noen av produktene kan ses på Bloggsberg og på De Røde Pennene.

17.mai

Tradisjonell feiring med flaggheising, nabofrokost, barnetog, taler og kake på skolen, tog og leker i gata og hyggelig middag med venner. En flott dag for både barn og voksne selv om været visstnok var det dårligste på 50 år.

Pinse på hytta

Pinsen i år bød på hyttetur i flott vårvær. Uteliv fra morgen til kveld og årets første bad for familiens yngste medlemmer. 14 grader i vannet er det bare de under 15 som kan nyte...

Bruktbilselgeren

Jeg har mange ganger fundert på hva jeg ville ha jobbet med dersom jeg ikke hadde gått inn i skoleverket. Jeg hadde en gang en drøm om å bli fysioterapeut, men har funnet ut at det tross alt må være mer behagelig å bli knadd enn å kna. Dessuten kom jeg aldri inn på studiet, og jeg skylder fortsatt på at Märtha var den som tok plassen min. I tiden på hovedfag skulle jeg bli alt annet enn lærer; jeg husker ikke alle jobbene jeg søkte, men at en tilværelse på et kontor i Andebu virket fristende forteller mye om hvor desperat jeg var. I sene kveldstimer med retting tenker jeg at jeg kanskje skulle valgt et yrke hvor jeg kunne skape noe, ikke bare vurdere andres mer eller mindre vellykkede "skaperverk", men valget falt nå uansett på skolen. Det er først i dag, etter mer enn 10 år som lærer, at jeg fant ut at jeg har et skjult talent: Jeg kan selge brukte biler! Etter at min bedre halvdel hadde brukt halve pinsen på å shine vår 5 år gamle Opel, ble den lagt ut på finn.no. Så drar gubben til Spania på jobb, og hvem må ta seg av bilsalget? Jo, husets frue! Jeg skal være ærlig nok til å innrømme at bil ikke er min sterkeste side. Ikke er det det som interesserer meg mest heller. Men de er kjekke å ha, og jeg har nå lært meg at jeg skal fylle disel i stedet for bensin, og at jeg ikke trenger å tenke på verken gir eller kløtsj når jeg kjører familiens nye vidunder. Hvis noen spør meg hva slags bil vi har, svarer jeg rett og slett at den er stor og grå, og at den piper når jeg rygger (forøvrig veldig kjekt i det trange parkeringshuset på jobben). Men tilbake til salget. I det jeg stopper bilen utenfor huset får jeg telefon fra mannen min i Spania. Han kan kjekt og greit fortelle at jeg må være klar til å vise fram bilen en time senere, og at det sikkert er lurt om jeg blir med på prøvekjøringen. Hmmm. Dette er ikke det jeg hadde planlagt, men jeg får gode naboer til å passe på ungene og gjør meg klar til å selge bil! Lettere panisk går jeg gjennom det jeg vet om bilen. Det er fort gjort... Den er blå og den er ren, og den har splitter ny coil. Eneste grunn til at jeg vet det, er at det var jeg som kjørte da bilen bestemte seg for å stoppe i trafikkmaskinen på Oslo S midt i fredagsrushet for noen uker siden. Kanskje er ikke en ny coil noe man reklamerer for uansett... Bilen er blå og ren! Punktum!
For å gjøre en lang historie kort, fant jeg fort ut at jeg ikke skulle åpne munnen i det hele tatt under visningen av bilen. Det var lett å se at mannen som kom for å se på bilen ikke var veldig interessert i fargen på bilen. Opp med panseret, skru på alt som kan skrus på, sjekking av eksosanlegg, brekk, dybde på dekk, etc. Har hadde jeg ikke mye å stille opp med. Likevel satte jeg meg pent inn i bilen og var høflig guide på prøvekjøringsturen i nærmiljøet. "Hvor mye drivstoff bruker den på mila?" Eh... Jeg fyller når lampa begynner å lyse, eller aller helst når den blinker panisk for å få meg til å forstå at jeg må fylle selv om prisen er høy. "Snakk med mannen min, du", svarer jeg. Skulle tro jeg var blondine! Alle andre spørsmål besvares på samme måte. Til slutt takker mannen for at han fikk komme og se på bilen, og sier at han kanskje bør ta en telefon til mannen min for å få vite litt mer. Hva det ble snakket om i den samtalen vet ikke jeg, men bilen er solgt og det tar jeg fullt og helt æren for. Jammen godt å vite at jeg har noe å falle tibake på den dagen jeg ikke orker å undervise lenger!

New York, New York!

Fire hektiske dager; shopping, sightseeing med og uten lokal guide, Rockefeller Center, 5th Avenue, jogging i Central Part, Barney's, Lohman's, Phantom of the Opera, Legally Blond, backstage på Broadway, "mani/pedi", Ground Zero, Battery Park, the Village, Tribeca, utendørs boblebad på taket... Rett og slett fantastisk!