Med blanke ark og fargestifter...

Og der var sommerferien 2008 historie. Det har vært lange og flotte ferieuker, og det merkes at det er lenge siden de små grå har vært i full aktivitet. Det var nesten et sjokk å komme tilbake til hverdagen både hjemme og på jobb. Døgnrytmen vi har hatt i ferien er ikke forenlig med det å skulle rekke jobb, skole og barnehage, og den første morgenen alle skulle ut av huset på likt ble alt annet enn rolig og harmonisk...

Det var heller ikke lett å komme tilbake på jobb og forsøke å gjøre noe konstuktivt, men sammen med gode kolleger kan jeg nå erklære skoleåret 2008/09 for åpnet. Ved starten av et nytt skoleår er det mange tanker som virrer forbi, noen mer fornuftige enn andre. En av tankene som dominerer er at jeg skal ta med meg erfaringene jeg har fått tidligere år, og siden jeg nå går i gang med VG1 for fjerde året på rad har jeg nok av erfaring å høste av. Med fare for å gape altfor høyt har jeg derfor satt opp følgende huskeliste for meg selv for dette skoleåret:

• Legge langsiktige planer for undervisningen, prosjekter og prøver slik at ikke alt hoper seg opp på en gang.
• Lese mer faglitteratur (pedagogikk, norsk og engelsk) og forsøke å oppdatere meg spesielt på skjønnlitteraturen.
• Systematisere og dokumentere tilbakemeldinger og samtaler jeg har hatt med elevene.
• Forsøke å sette samarbeidslæringen mer i system. Jeg ble tross alt sponset med tur til Canada for å lære denne metoden.
• Slutte å skrive opp alt mulig rart på baksiden av ark jeg sjelden finner igjen.
• Holde bedre orden på PCen min - burde være gode muligheter for å lykkes siden jeg nettopp har fått en helt ny og super LifeBook.
• Forsøke alltid å kunne se bordplata på pulten min på kontoret. Dette har jeg vel sagt til meg selv hvert eneste år når jeg har ryddet pulten etter endt skoleår...

Jeg ser allerede nå at jeg vil få problemer med flere av disse punktene, men er ikke nyttårsforsetter stort sett til for å brytes?

Just for fun

OK, jeg innrømmer at jeg er litt sulteforet etter 6 uker med minimal bruk av PC. Jeg har derfor brukt mye tid på å oppdatere meg på mine "faste" sider det siste døgnet. Jeg ser at min gode kollega Ingunn ikke har ligget på latsiden i ferien heller, og bloggen hennes er full av spennende ting jeg er nysgjerrig på. I et forsøk på å gjøre bloggen min litt mer spennende har jeg derfor forsøkt meg på Wordle og laget en word cloud av mitt favorittdikt, "The Road Not Taken" av Robert Frost. Fint, ikke sant?

Ferdaminne frå sumaren 2008

Kalenderen viser 5.august, noe som betyr at sommerferien nærmer seg slutten og et nytt skoleår står for døren. Det er drøyt seks uker siden vi ønsket hverandre god sommer, men hvor har ukene blitt av? Som vanlig har sommerferien gått veldig, veldig fort, men når jeg sitter og ser gjennom årets bilder forstår jeg at jeg tross alt har hatt fri lenge. Hytta har også denne sommeren blitt brukt flittig, i tillegg til at vi hadde en fantastisk uke på hytta til svigers på Helgelandskysten. Det er ikke hvert år man kan skryte av å ha vært på badeferie i Nordland, men denne gangen hadde vi sol fra skyfri himmel fra vi kom til vi dro, og badetemperaturen klarte fint å matche Oslofjorden. Nevnes må også at enkelte familiemedlemmer til og med klarte å få førstesideoppslag i Brønnøysund Avis under oppholdet...
De siste dagene av ferien må nok brukes til mer huslige sysler; det sier sitt at det måtte bli 5. august før jeg fikk ryddet bort adventstaken.

Den Lukkede Bok

Sommeren er lesetid, og jeg blir alltid glad for å ha tid og mulighet til å pløye meg gjennom nye bøker i løpet av skoleferien. En av de bøkene jeg har fått lest hittil i sommer er Den lukkede bok av Jette Kaarsbøl. Jeg fikk låne boka av kollega Ingunn tidligere i vår, men det var først da skolen sluttet at jeg fikk åpnet den - for så å håpe at den aldri ville ta slutt... I drøyt 500 sider får vi følge Frederikke Leuenbech i København på slutten av 1800-tallet. Vi møter en ung dame som ikke er fornøyd med den livskursen som er staket opp for henne, og som bryter forlovelsen med presten Christian for å gifte seg med fødselslegen Fredrik og et liv som utad virker som det perfekte. Jeg føyer med til Mariann Aalmo Fredins beskrivelse av boken, og anbefaler den til alle som leter etter en bok som gjør inntrykk på leseren: "Som leser vil jeg gjerne fortsette å være i Kaarsbøl og Fredrikkes univers, i den historiske, morsomme og ikke minst såre fortellingen. Akkurat så deilig og så vond er Kaarsbøls debutroman, «Den lukkede bok»."

The Last Leaf

I løpet av de siste 15-20 årene har jeg lest mange engelske bøker og tekster, og jeg begynner å få en fin liste over tekster jeg mener alle burde lese. Øverst på listen troner Jane Austens Pride and Prejudice, George Elliots The Mill on the Floss og Charles Dickens' Dombey and Son. Kjente romaner som The Catcher in the Rye og The Bell Jar kommer også høyt opp på listen. Når det gjelder noveller har jeg helt siden 3.gym hatt Allan Sillitoes "The Fishing Boat Picture" på topp. Den har etter hvert fått selskap av "Enoch's Two Letters", også av Sillitoe, og Eudora Weltys "Why I Live at the P.O." I fjor la jeg til en ny novelle på listen min over noveller som er fine å bruke i undervisning, "The Last Leaf" av O'Henry. Som regel når jeg leser noveller og romaner har jeg en helt bestemt oppfatning av hvordan omgivelsene for handlingen ser ut, og da jeg var i New York tidligere i vår gikk jeg forbi et hus som jeg helt sikkert mener må ha inspirtert O'Henry da han skrev "The Last Leaf". Midt i travle New York City lå det et hus, gammelt, slitt og ikke spesielt fancy, men akkurat slik jeg hadde forestilt meg det. Dette var et hus med sjel, og treet som er så sentralt i novellen sto utenfor. Nå var det riktignok grønt og fullt av blader, men jeg kan også forestille meg dette samme treet nakent i kaldt høstvær.

Nytt år, nye muligheter

I det jeg begynner å nærme meg siste finish på årets karakteroppgjør har allerede tankene begynt å vandre mot neste skoleår. Etter en del fram og tilbake ser det ut til at jeg blir på VG1 enda et år. Jeg skal vel være ærlig nok til å innrømme at dette ikke var det jeg ønsket meg mest; etter å ha lagt ned mye arbeid i de gruppene jeg har hatt dette året, hadde det vært morsomt å få følge noen av elevene over i VG2, men det er ikke alltid man kan få det som man ønsker, og da må man bare gjøre det beste ut av situasjonen. Det positive er at jeg nå får muligheten til å forbedre ting og tang vi har holdt på med på VG1 både i fjor og i år. Vi har prøvd ut mye nytt og mye moro. Jeg har tatt en rask oppsummering med elevene mine, og det de trekker fram som det beste med norsken dette året er de kreative oppgavene de har hatt, nemlig photostory, blogging, reklame og podcast. Med unntak av reklame var alt dette mer eller mindre ukjent for meg for et år siden; nå kunne jeg ikke tenke meg en skolehverdag hvor denne type "verktøy" ikke var inkludert. Elevene liker å få være kreative og lage ting. Vi liker elever som liker det de holder på med. Med andre ord en vinn-vinn situasjon. Vi må gi elevene tillit og mulighet til å bruke seg selv, og å lære ved å skape, tror jeg.
Tilbake til noen tanker jeg har rundt undervisningen neste skoleår. Jeg har undervist i engelsk uten lærebok i to år nå. Vi bruker fortsatt en del tid på å finne relevant fagstoff, men jeg tror fortsatt at vår måte å legge opp undervisningen på er minst like god som om vi hadde hatt en lærebok. Håpet mitt er derfor at jeg skal kunne undervise i norsk uten lærebok også neste år. Tankene rundt hvordan dette kan gjøres surrer rundt i hodet, og jeg tenker at sommerferien kan hjelpe noen av disse idéene til å modnes.
Når drømmen min for noen år tilbake var å bli lærebokforfatter kan det vel kanskje virke som et paradoks at jeg går ut og fronter det å undervise uten lærebok. Muligens er det bare drømmen som må få utløp et annet sted enn gjennom et forlag. Ikke vet jeg, men jeg tror likevel vi må ta noen sjanser og hoppe ut i ting uten helt å vite hvordan landingen vil bli. Jeg har tatt reale magaplask før, jeg...

Innspurt før ferien

Ute er det varmt. Veldig varmt, faktisk. Kvikksølvet har krabbet over 30 grader og verandaen virker som en bakerovn. Vi har rømt ned i kjelleren for en stakket stund. Føler et snev av dårlig samvittighet for at jeg ikke slikker sol ute, ikke er på stranda, og heller ikke er på hytta. Det er lørdag og jeg jobber. Sommerferien er kun to små uker unna, og før den tid er det mye som skal på plass. Rettebunkene er unnagjort for i år. Det eneste som gjenstår er bloggvurderingene. Det å gå gjennom 60 elevblogger tar sin tid, men det er egentlig ganske hyggelig. Etter å ha holdt på med blogging i en snau termin er det på tide med en oppsummering. Hva synes elevene? Har dette vært så vellykket at vi skal gjøre det neste år også, eller på vi bite i det sure eplet og innse at dette fikk vi ikke til? Meningene blant elevene er selvfølgelig delt; noen elsker det, noen hater det og noen har ikke skrevet et eneste ord på bloggen sin (noe som vel gjør at de faller i gruppen av de som hater å blogge). Etter å ha lest rundt 45 av de 60 bloggene jeg skal vurdere ser det imidlertid ut til at flertallet er positive til blogging. Det er ikke alle som tror de kommer til å fortsette å blogge, men flere har faktisk bedt om at de må få fortsette på VG2 også.

Neste spørsmål er hvilke erfaringer vi lærere har gjort. For min egen del synes jeg elevblogging har vært positivt, og det er noe jeg ikke bare ønsker å videreføre, men også utvide omfanget av neste år. Hvorfor skal ikke elevene blogge i flere fag? Samtidig så ser jeg at det tar mye tid å følge opp alle bloggene, og jeg har kanskje ikke klart å kommentere like ofte som jeg ønsket. Jeg ser jo også at elevene er ivrigere bloggere hvis de får kommentarer på innleggene sine.

Tiden får vise om årets førsteklassinger kommer til å fortsette å blogge. Mitt håp er at i hvert fall noen av de gjør det. Det er nemlig mange flinke bloggere på Sandvika, og helt på slutten vil jeg be skeptikerne ta en titt på denne bloggen for å se hva en førsteklassing faktisk kan få til på en kort vårtermin. Jeg er imponert!