HelMax dag på jobben

Den Kulturelle Skolesekken har kommet til videregående skole, og denne uka fikk vi nyte godt av et av mange gode tilbud. Elever og lærere ble invitert til visning av storfilmen Max Manus i Sandvika kino, etterfulgt av møte med regissørene Espen Sandberg og Joachim Rønning. Mange av elevene hadde sett filmen før,- kanskje ikke så rart siden det er Norges nest mest sette norske film noen sinne, men de var likevel svært fornøyde med å få se den en gang til (vi skal vel kanskje heller ikke fornekte at de synes et kinobesøk var mer fristende enn en fagdag med engelsk...). Møte med de to regissørene var også svært vellykket. Her fikk vi møte to menn som hadde fulgt drømmen om å jobbe med film, og vi fikk se en del av hemmelighetene bak produksjonen av filmen. Det er fascinerende å se hvor mye man faktisk kan få til ved hjelp av en PC! For meg som lærer er det hyggelig å få muligheten til å ta med elever på sånne kulturtilbud, og det er ekstra hyggelig når elevene i etterkant kommer og takker for en flott skoledag!

Hvor mange elefanter går det inn i en telefonkiosk?

Fredag kveld; det var den uka! Første uke etter vinterferien ble litt mer hektisk enn forventet. Syke barn og tre netter med minimalt med søvn; det blir deilig med lørdag i morgen!

På fredager har jeg en kort og grei dag med fire timer norsk og ferdig med undervisningen klokka 12. Denne uka ble det en ekstra god ukeslutt. Det var stort fravær blant elevene i dag, og resultatet var at jeg satt igjen med en gruppe på 20 elever. Jeg vil kalle det ren luksus å ha en så liten gruppe, og på kontoret etterpå snakket vi om hvor utrolig deilig det ville vært om vi hadde et tak på maks 20 elever i hver klasse. For det første ville rettebunkene blitt mindre, noe som hadde frigjort tid til planlegging. Videre ville jeg hatt mulighet til å følge opp elevene tettere enn det jeg får gjort i dag. Det er vanskelig å få sett og snakket med alle elevene i løpet av en fagdag, men dersom det hadde vært færre elever ville det kanskje ikke gått like lang til mellom hver gang man virkelig fikk tatt en prat med hver enkelt. Vi får jo hele tiden høre at en av de viktigste rollene vi som lærere har er å veilede elevene våre, men hvordan skal vi kunne veilede rundt 30 elever på en gang? Det er mye snakk om hvor dårlig det står til med den norske skole, og i det siste har det også vært fokus på hvordan lærerutdanningen best kan organiseres for å få kvalifiserte lærere inn i skolen. Når skal noen forstå at det å redusere antall elever pr. klasse faktisk kan være en måte å få opp kvaliteten i skolen?

Jeg har ikke den fjerneste anelse om hvor mange elefanter man klarer å presse inn i en telefonkiosk (høyst sannsynlig er svaret ingen, men det er en annen sak), men jeg har et håp om at det ikke bare er størrelsen på klasserommene som skal bestemme hvor mange elever som skal være der på en gang...

God helg!

Vinterferiefinale

Da var det søndag kveld og vinterferien er i ferd med å ebbe ut. Det har vært herlig med en hel uke fri, og jeg føler at jeg virkelig har fått ladet batteriene slik at jeg er klar til ny dyst. Ukene fram til påske ser forholdsvis greie ut, både jobbmessig og på hjemmefronten, og det er deilig å se at dagene blir stadig lengre og at våren nærmer seg. Når jeg ser ut av kjøkkenvinduet mitt lurer jeg imidlertid på hvor lenge vi kommer til å ha snø denne våren. Jeg tror haugen foran huset må ha passert to meter! Det positive er at det er masse å finne på utendørs for barna, og når temperaturen i tillegg kryper over null kan man lage en flott snømann slik vi gjorde i dag.

I morgen er det klart for "Race and ethnicity in the USA" etterfulgt av Crash, en film som alltid er en suksess. Det er godt å ha en slik start etter ferien!

Ha en flott uke!

Presentasjon, Kongsbergkonferansen

Her har jeg lagt ut presentasjonen jeg holdt på Kongsbergkonferansen tidligere denne uka. Ikke fordi den nødvendigvis er så spennende eller fancy, men fordi jeg har oppdaget et ny gullgruve på nettet, Slideshare

Å undervise i engelsk uten lærebok

View more presentations from kongsberg2007. (tags: kongsberg konferanse)

Om konferanse, blogging og vinter.

I dag har jeg altså vært på Kongsberg og forsøkt å formidle noen idéer fra engelskundervisningen på Sandvika. Det føles rimelig luksuriøst å få bruke 90 minutter på å fortelle om min egen jobb, og atpåtil få betalt for det! Likevel er jeg såpass uerfaren når det gjelder å holde slike innlegg at jeg er fullstendig utmattet nå i ettertid, og jeg er utrolig glad for at vi skal bruke deler av morgendagen på å se film! Mitt utgangspunkt for innlegget var at jeg ville vise konkrete eksempler på hva vi har gjort de tre siste årene, og når man begynner å oppsummere tre års arbeid, ser en faktisk at vi har gjort ganske mye forskjellig. Det er også nyttig å besøke andre skolen og rett og slett få se med det blotte øyet hvor flott skole vi selv har. Jeg vil tro mange lærere misunner oss god plass, nytt utstyr, lys og luft!

I tillegg til ren vegetering har deler av kvelden blitt brukt til å se gjennom elevbloggene for VG1. Etter jul har de fått relativ omfattende bloggoppgaver, noe som betyr at det begynner å bli en del å lese gjennom på hver enkelt blogg. Mange av elevene i 1STB har tatt av når det gjelder bloggen. De skriver lange og morsomme innlegg på eget initiativ, og de sender den ene utfordringen etter den andre rundt til de andre i klassen. Jeg synes dette er helt herlig, særlig hvis de er flinke til å tagge de ulike innleggene slik at jeg vet hva jeg MÅ lese og hva som bare er for moro.

Ute er det god, gammeldags vinter: det er kaldt og brøytekantene er snart høyere enn bilene her i gata. Ungene storkoser seg utedørs med aking og ski. Det er slik jeg selv husker vintrene fra jeg selv var barn. Neste uke kan vi ta et realt pust i bakken og nyte lange, hvite og fredlige vinterferiedager.

Klar til å dele

I morgen er det klart for Kongsbergkonferansen, og etter å ha brukt deler av helgen på forberedelser føler jeg meg ganske klar for innlegget mitt. Det er alltid spennende å skulle snakke om det jeg gjør til andre lærere, og jeg kjenner noe av det samme som Marita skriver om i innlegget sitt i dag: Det er skummelt å snakke for andre lærere! Uansett så liker jeg temaet for konferansen: "Del det du har, bruk det du får." Det trenger vi mer av. Jeg tenker med gru tilbake på min første lærerjobb hvor ingen ville dele med en fersking, og det aller meste ble låst inn i skuffer og skap slik at ingen skulle kunne se det. Heldigvis har verden endret seg på 10 år (eller så er det bare at jeg har byttet jobb...).
Mandagen har ellers vært så som så. Vi fikk offentliggjort listen over elever som får være med til Nederland i mai, og vi har hatt besøk av Kathleen Godfrey fra Fulbrightstiftelsen. Med andre ord to positive ting. Jeg blir likevel oppgitt og mister motivasjonen, når det jeg sitter igjen med etter et 90 minutters foredrag, er elever som spiller bondesjakk, legger seg ned for å sove, piller de foran seg i ryggen, etc. Jeg vet at det kun er et fåtall av elevene som gjør dette, men jeg synes likevel det er pinlig at de viser seg fram på denne måten når vi er så heldige å få besøk av så dyktige personer som Kathleen.

Fire dager igjen til vinterferie og mye som skal gjøres. Det kan lønne seg å ta en ting av gangen, og ikke tenke på alt som ligger ugjort. Det rare er at vi alltid lander på beina, selv om jeg ikke alltid skjønner hvordan...

Foto: "magda and klara sharing icecream"

Sandvika går internasjonalt!

Jeg har i lang tid ønsket å jobbe med elev- og lærerutvekslinger med andre europeiske land. Som språklærer er jeg overbevist om at de erfaringene både lærere og elever får gjennom denne typen utveksling er helt spesielle, både på det personlige plan og i forhold til læring og motivasjon i språkfagene. Når vi år etter år ser at språkfagene taper terreng, må vi gjøre noe for å få elevene tilbake, og jeg tror at utenlandsturer kan være en måte å gjøre dette på. Problemet er da at dette koster penger, og at vi ikke kan kreve at elever betaler for en slik reise. Da må løsningen være å finne prosjekter som sørger for det økonomiske. Før jul var jeg på kurs/seminar i regi av Osloregionens Europakontor. Her ble bl.a. Comenius- og Sokratesprogrammene presentert; i disse programmene ligger det prosjektmidler, men det er en lang vei å gå før man får søknaden godkjent. Konklusjonen på kurset var at man ikke burde stå som prosjektleder første gang, men at man heller burde forsøke å finne en partner å henge seg på.

Etter dette kurset har jeg tenkt en del, men ikke helt klart å få ut fingeren. Jeg må derfor si at en gavepakke kom dalende i rette øyeblikk. Via naboskolen, Nesbru, har Sandvika kommet i kontakt med Grotius College i Delft, Nederland. Dette er en skole som har lang erfaring med utveksling og samarbeid på tvers av landegrensene, og nå ønsker de vår skole med i samarbeidet. Resultatet er at Anne og jeg i mai skal reise til Nederland med 18 VG1-elever. Jippi! Responsen fra elevene i min klasse har vært overveldende. Det er til nå rundt 20 stykker som har meldt seg bare fra min gruppe, og alle uttrykker de et sterkt ønske om å få reise. Vi har satt fristen før å søke til i morgen, og så får vi foreta en høytidelig loddtrekning på tirsdag. Det er hyggelig å se at elevene tenner på denne idéen, og det er tydelig at de har snakket mye om det hjemme også, for på foreldremøtet tidligere denne uka kom nesten alle foreldrene med ekstra informasjon om barna sine i forhold til hvorfor de burde få reise... Med et slikt utgangspunkt, og samarbeid med en skole med lang erfaring på dette området kan det ikke bli annet enn bra. Jeg gleder meg!

Foto: Maastricht, Delft Canal by West Gate