The Last Leaf

I løpet av de siste 15-20 årene har jeg lest mange engelske bøker og tekster, og jeg begynner å få en fin liste over tekster jeg mener alle burde lese. Øverst på listen troner Jane Austens Pride and Prejudice, George Elliots The Mill on the Floss og Charles Dickens' Dombey and Son. Kjente romaner som The Catcher in the Rye og The Bell Jar kommer også høyt opp på listen. Når det gjelder noveller har jeg helt siden 3.gym hatt Allan Sillitoes "The Fishing Boat Picture" på topp. Den har etter hvert fått selskap av "Enoch's Two Letters", også av Sillitoe, og Eudora Weltys "Why I Live at the P.O." I fjor la jeg til en ny novelle på listen min over noveller som er fine å bruke i undervisning, "The Last Leaf" av O'Henry. Som regel når jeg leser noveller og romaner har jeg en helt bestemt oppfatning av hvordan omgivelsene for handlingen ser ut, og da jeg var i New York tidligere i vår gikk jeg forbi et hus som jeg helt sikkert mener må ha inspirtert O'Henry da han skrev "The Last Leaf". Midt i travle New York City lå det et hus, gammelt, slitt og ikke spesielt fancy, men akkurat slik jeg hadde forestilt meg det. Dette var et hus med sjel, og treet som er så sentralt i novellen sto utenfor. Nå var det riktignok grønt og fullt av blader, men jeg kan også forestille meg dette samme treet nakent i kaldt høstvær.

Nytt år, nye muligheter

I det jeg begynner å nærme meg siste finish på årets karakteroppgjør har allerede tankene begynt å vandre mot neste skoleår. Etter en del fram og tilbake ser det ut til at jeg blir på VG1 enda et år. Jeg skal vel være ærlig nok til å innrømme at dette ikke var det jeg ønsket meg mest; etter å ha lagt ned mye arbeid i de gruppene jeg har hatt dette året, hadde det vært morsomt å få følge noen av elevene over i VG2, men det er ikke alltid man kan få det som man ønsker, og da må man bare gjøre det beste ut av situasjonen. Det positive er at jeg nå får muligheten til å forbedre ting og tang vi har holdt på med på VG1 både i fjor og i år. Vi har prøvd ut mye nytt og mye moro. Jeg har tatt en rask oppsummering med elevene mine, og det de trekker fram som det beste med norsken dette året er de kreative oppgavene de har hatt, nemlig photostory, blogging, reklame og podcast. Med unntak av reklame var alt dette mer eller mindre ukjent for meg for et år siden; nå kunne jeg ikke tenke meg en skolehverdag hvor denne type "verktøy" ikke var inkludert. Elevene liker å få være kreative og lage ting. Vi liker elever som liker det de holder på med. Med andre ord en vinn-vinn situasjon. Vi må gi elevene tillit og mulighet til å bruke seg selv, og å lære ved å skape, tror jeg.
Tilbake til noen tanker jeg har rundt undervisningen neste skoleår. Jeg har undervist i engelsk uten lærebok i to år nå. Vi bruker fortsatt en del tid på å finne relevant fagstoff, men jeg tror fortsatt at vår måte å legge opp undervisningen på er minst like god som om vi hadde hatt en lærebok. Håpet mitt er derfor at jeg skal kunne undervise i norsk uten lærebok også neste år. Tankene rundt hvordan dette kan gjøres surrer rundt i hodet, og jeg tenker at sommerferien kan hjelpe noen av disse idéene til å modnes.
Når drømmen min for noen år tilbake var å bli lærebokforfatter kan det vel kanskje virke som et paradoks at jeg går ut og fronter det å undervise uten lærebok. Muligens er det bare drømmen som må få utløp et annet sted enn gjennom et forlag. Ikke vet jeg, men jeg tror likevel vi må ta noen sjanser og hoppe ut i ting uten helt å vite hvordan landingen vil bli. Jeg har tatt reale magaplask før, jeg...

Innspurt før ferien

Ute er det varmt. Veldig varmt, faktisk. Kvikksølvet har krabbet over 30 grader og verandaen virker som en bakerovn. Vi har rømt ned i kjelleren for en stakket stund. Føler et snev av dårlig samvittighet for at jeg ikke slikker sol ute, ikke er på stranda, og heller ikke er på hytta. Det er lørdag og jeg jobber. Sommerferien er kun to små uker unna, og før den tid er det mye som skal på plass. Rettebunkene er unnagjort for i år. Det eneste som gjenstår er bloggvurderingene. Det å gå gjennom 60 elevblogger tar sin tid, men det er egentlig ganske hyggelig. Etter å ha holdt på med blogging i en snau termin er det på tide med en oppsummering. Hva synes elevene? Har dette vært så vellykket at vi skal gjøre det neste år også, eller på vi bite i det sure eplet og innse at dette fikk vi ikke til? Meningene blant elevene er selvfølgelig delt; noen elsker det, noen hater det og noen har ikke skrevet et eneste ord på bloggen sin (noe som vel gjør at de faller i gruppen av de som hater å blogge). Etter å ha lest rundt 45 av de 60 bloggene jeg skal vurdere ser det imidlertid ut til at flertallet er positive til blogging. Det er ikke alle som tror de kommer til å fortsette å blogge, men flere har faktisk bedt om at de må få fortsette på VG2 også.

Neste spørsmål er hvilke erfaringer vi lærere har gjort. For min egen del synes jeg elevblogging har vært positivt, og det er noe jeg ikke bare ønsker å videreføre, men også utvide omfanget av neste år. Hvorfor skal ikke elevene blogge i flere fag? Samtidig så ser jeg at det tar mye tid å følge opp alle bloggene, og jeg har kanskje ikke klart å kommentere like ofte som jeg ønsket. Jeg ser jo også at elevene er ivrigere bloggere hvis de får kommentarer på innleggene sine.

Tiden får vise om årets førsteklassinger kommer til å fortsette å blogge. Mitt håp er at i hvert fall noen av de gjør det. Det er nemlig mange flinke bloggere på Sandvika, og helt på slutten vil jeg be skeptikerne ta en titt på denne bloggen for å se hva en førsteklassing faktisk kan få til på en kort vårtermin. Jeg er imponert!