Snipp, snapp, snute...

...så var 2008 ute. Nok en gang har vi kommet til et nytt år uten at vi egentlig forstår hvor det forrige ble av. Som barn var det en evighet mellom hver jul, mens nå forsvinner dagene før vi får tenkt oss om to ganger. Jeg ønsker at vi av og til kunne stoppe tiden.


Når jeg ser tilbake på året som har gått kan jeg vel ikke si annet enn at det har vært et godt år, og jeg sitter igjen med mange fine minner fra 2008. Det er ikke alltid det er de store tingene som brenner seg dypest inn i minnet, men jeg må likevel si at turen til New York i mai må ha vært et av de store høydepunktene. Det var også en viktig milepæl å kunne følge eldstejenta til sin første skoledag i august, og å få være med på den første ballettoppvisningen til min minste prima ballerina. Det er viktig å stoppe opp av og til og nyte de små øyeblikkene i en ellers så travel hverdag!

Nå som vi skriver 1.januar 2009 er det ikke fritt for at jeg undres på hva året vil bringe. Familien har mange planer og mange drømmer, men hvordan ting blir vet vi (heldigvis) ikke. Noen nyttårsforsetter har jeg ikke tenkt å liste opp. Som regel klarer jeg ikke å følge opp disse likevel. Et stort ønske har jeg imidertid; å få noe mer tid til å gjøre ting jeg har lyst til. Det har vært så mye jobb og så mange plikter det siste året at jeg helt har glemt at det finnes noe som heter fritidsinteresser. Mulig det er jeg som må prioritere annerledes, men det er jo lettere sagt enn gjort. Den første dagen i det nye året skal uansett nytes med familie og venner. Skøyteisen ligger klar på andre siden av gata, så når alle har kommet seg ut av dyna og frokosten er spist, bærer det ut i vinterkulda.

GODT NYTT ÅR!