Min første "Glogster"

Skolens store web2.0-guru Ingunn har funnet enda et morsomt verktøy (som fort ble et leketøy!) på nettet, nemlig Glogster. Jeg gleder meg til å introdusere det for elevene etter jul. Tror mange kommer til å "digge" dette (mulig ordet digge viser at jeg er en god del eldre enn elevene mine, men jeg er jo norsklærer med brungrå bukse, osv...), og forhåpentligvis kan det bidra til noe nytt i forhold til presentasjoner i klasserommet. Siden det er første søndag i advent i morgen lagde jeg min egen adventsglogster, og som den ihuga scrapperen jeg en gang var, ser jeg ikke bort fra at det fort kan bli flere glogsters fra meg...

Væpnet til tennene med rød penn!

Etter å ha lest dagens A-magasin har jeg forstått at jeg faktisk er medlem i en hemmelig hær, nemlig hæren av norsklærere som retter skrivefeil og grammatikkfeil i elevenes arbeider. I artikkelen heter det at det "finnes en hemmelig hær av norsklærere der ute, som (antakeligvis) sitter i strikket vest og brungrå bukser, væpnet til tennene med røde penner. Som hver dag ser tegn på forfall." Det som opprører meg i denne artikkelen er ikke hvordan vi blir beskrevet, men kommentaren fra to norsklærere ved Rosenvilde vgs som sier at "å skrive er viktigere enn å skrive korrekt", og at det kun er sekserkandidatene som trenger å vite forskjellen på og/å og da/når. Hårreisende! Selvfølgelig er skriveglede viktig, men det må jo også kunne stilles krav om at elevene skriver nogenlunde korrekt norsk, og at det skal være en viss standard på det som produseres. Eller jeg helt på jordet?

Det er mulig jeg skal velge å bruke ettermiddagen på å gå til innkjøp av en ny brungrå bukse og strikket vest. Dersom jeg ikke lenger trenger å rette skrivefeil og grammatikk får jeg jo plutselig mer fritid...

Dillegenet

Dagen i dag skulle være en produktiv rettedag. Vi hadde bevisst fått lagt inn avspasering for elevene i en periode hvor rettebunkene formerer seg som kaniner, og jeg så fram til en dag i rettingens tegn. Når man våkner opp med en snørrete og feberhet fireåring forstår man imidlertid fort at dagen ikke blir som planlagt. Noen oppgaver er riktignok blitt vurdert, men jeg fant ut at det ville være bedre for meg å få fulgt opp kommentering av elevblogger enn å rette engelsktentamen. Etter å ha lest meg gjennom et stort antall blogger er det en ting som synes tydelig for meg: Jentene er ivrigere bloggere enn guttene! Jeg er egentlig fornøyd med at 95% av elevene mine blogger, men tendensen er at guttene gjør det de blir bedt om og sjelden noe mer, mens jentene gjerne skriver litt lengre innlegg, skriver innlegg på eget initiativ og generelt bruker mer tid på å legge inn bilder, jobbe med utseende, etc. Jeg må vel innrømme at jeg av og til kan få assiosasjoner til ungdomsskoletidens skoledagbøker, eller rettere sagt, "Pusurs skoledagbok", boka du bare måtte ha for å være in. Hvordan du hadde stæsjet boka, hvilke klistremerker, bilder, binders og hårstrikker du hadde i den boka var veldig mye viktigere enn å ha plass til å skrive leksene i den. Jeg tror ikke jeg er den eneste som brukte flerfoldige timer på å pynte opp i skoledagboka mi...

Jeg oppfordrer elevene til å legge inn bilder i innleggene sine, og jeg mener det skal være et pluss at de skriver andre innlegg enn bare de de blir bedt om. Jeg synes også det er hyggelig å se at noen elever liker å dille med bloggene sine, men hvor mye av dette dillet skal slå positivt ut i vurderingen av bloggene? Det holder jo ikke bare med pynten på kaka, gjør det vel?

Gammel vane vond å vende...

Ved starten av skoleåret satte jeg opp en liste over ting jeg skulle være flinkere på dette skoleåret i forhold til tidligere. Etter 3 1/2 måned skulle jeg gjerne ha skrytt vilt og uhemmet av at jeg har klart å oppfylle disse punktene, men den gang ei. Jeg må vel bare innrømme at gamle vaner er vonde å vende, og at uvaner sjelden forsvinner av seg selv. Pr dags dato er pulten min rotete og full av papir, gule lapper, utskrifter jeg kanskje kan få bruk for, etc.; planene jeg la i høst skulle forhindre at arbeide hopet seg opp, både for meg og elevene. Jeg har 60 urettede prøver liggende og får 120 nye neste uke... Jeg var en flittig bruker av samarbeidslæring de første ukene av skoleåret, nå klarer jeg kanskje å få inn en eller to øvelser annenhver uke. Jeg kan heller ikke huske å ha lest en eneste fagartikkel eller pedagogisk tekst jeg ikke var absolutt nødt til i forhold til undervisningen. Konklusjonen er at jeg ikke har blitt en millimeter bedre i forhold til tidligere, med ett unntak: Jeg har klart å holde mye bedre orden på PCen min denne høsten. En av forklaringene på dette kan kanskje være at den har blitt reinstalert 2 ganger på 3 måneder... Snart er det nytt år og nye muligheter, - og helt sikkert flere forsetter som kan brytes!

Ukeslutt

Uke 45 har vært hektisk! De to første dagene var jeg på kurs på Voksenkollen i regi av Osloregionens Europakontor. Jeg har lenge hatt et ønske om å komme med i et nettverk som kan hjelpe til med elev- og lærerutveksling mellom ulike europeiske land, og dette var kanskje første steg på veien. Ikke alt på kurset var like relevant, men det var uansett fint å møte andre lærere i samme situasjon, og å få et lite innblikk i hvordan vår skole kan gå fram for å bli "mer internasjonale".

Tilbake på skolen igjen var det klart for foreldremøte. Jeg synes jeg har vært veldig heldig med mine kontaktelever i år, så jeg var overbevist om at det skulle bli et hyggelig møte. Etter en del diskusjon om realfag og matteundervisning (jeg priser meg lykkelig over at jeg hadde med meg kollega og realist Erlend på møtet!), var det en mor som rakk opp hånden og roste bloggingen vår. Gjett om det var en hyggelig tilbakemelding å få! Jeg har egentlig aldri tenkt over at foreldrene var lesere av verken elevblogger eller klassebloggen, så dette var en positiv overraskelse jeg må ha i bakhodet videre.

Skoleuka ble avsluttet med IKT-konferansen "Tid for digitale løft" på skolen. Dette ble en dag fylt av interessante og inspirerende foredrag. En stor takk til Ann for flott arrangement, og masse skryt til Ingunn for flott innlegg sammen med Arne Krokan!

Helgen har gått med til "vegetering"; batteriene er relativt flate så det er deilig å slappe av sammen med familien. De neste ukene blir travle med store rettebunker og prosjekt som må avsluttes både på jobb og hjemme. Heldigvis tillater mørke høstkvelder at vi murer oss inne med stearinlys og varm kakao. Da hender det faktisk at det er ganske koselig å lese elevenes besvarelser også.

Ha en flott uke!