Photoshop og drømmen om de fine bildene

Jeg elsker fine bilder og bruker stadig mer tid på å lese fotoblogger og på å se på fine fotografier på nettet. Dette skoleåret har jeg vært så heldig å være lærer for en hyggelig og flink jente som i tillegg til å være ekstremt skoleflink, også har et stort talent inne fotografering. Jeg anbefaler at dere tar en titt innom denne siden for å se på noen av bildene hennes. Jeg er mektig imponert!

Jeg tar mange bilder selv, mest av barna, men jeg kjenner at jeg virkelig ønsker å lære mer og å kunne bruke mer tid på dette. De siste kveldene har jeg, i mangel av å ha noen elevbesvarelser å vurdere, brukt tiden på å "photoshoppe"(siden dette allerede er et verb i engelsk regner jeg med at det snart er det på norsk også). Det er morsomt å se at middels gode bilder kan bli ganske mye bedre ved litt bearbeiding. Kollagen over er av min skjønne 7åring, som for anledningen er en fe på vi i bursdag. Bildene er lett redigert, stort sett har redigeringen bestått i å gjøre de om til svart-hvitt, og jeg har brukt programmet PhotoScape til å lage selve montasjen. Kjapt og greit, og egentlig ganske fint synes jeg.

Fare: Sliten lærer med veldig kort lunte!

Standpunktkarakterene er ført og kun fire arbeidsdager gjenstår før sommerferien. Jeg gleder meg enormt til åtte hele uker med fri! Jeg kjenner at batteriene trenger å lades; her er lunta kort og frustrasjonsnivået høyt om dagen. Det er derfor stor fare for at dette innlegget verken blir 100% saklig, ei heller veldig nyansert, men jeg trenger å ventilere!

Jeg tror alle vi som jobber i skoleverket har merket at både kravet til dokumentasjon og arbeidspresset har økt voldsomt de siste årene. Jeg mener selv at jeg er en lærer som vil elevenes beste, og som virkelig går inn for at de skal få vise seg fra sin beste side både faglig og sosialt. Men hva gjør jeg når jeg har flinke elever som ikke møter opp til vurderingssituasjonene? Det siste skoleåret har jeg hatt flere elever med skyhøyt fravær, noe som har gjort det vanskelig å få grunnlag for vurdering. Spesielt vanskelig er dette i norsk, hvor de skal ha tre ulike standpunktkarakterer, og vi kun har fire timer pr. uke til å fastsette disse. Løsningen for meg har vært å arrangere ekstra prøver, la elevene sende ting hjemmefra og ha muntlige høringer utenom ordinær undervisning. Til syvende og sist føler jeg at den som sitter med skjegget i postkassa er meg, som må bruke av den tiden som er tenkt til for-og etterarbeid til å gjennomføre disse høringene, lage ekstra prøver, etc. Hvorfor er det jeg som skal lide for at en elev ikke møter til en vurderingssituasjon? Jeg kjenner at dette sliter enormt! Det er hele tiden snakk om elevenes rettigheter, men hva med pliktene? Er det riktig at vi skal måtte tilrettelegge vurderingssituasjoner slik at elever med opptil 70% fravær (vel og merke de som bare er borte og ikke har noen spesielt god grunn til det) skal få karakterer? Videregående skole er frivillig i Norge, og elevene har faktisk søkt om å få gå på skolen!

Jeg er også sliten og mektig lei av at alt på underlig vis vris til å være lærerens problem og feil. Dersom vi har glemt å sende et varsel virker det som om elevene har alle rettigheter på sin side. Stadig flere elever klager på karakterene de får, både på enkeltprøver og på standpunkt. Foreldre, venner, kjærester, tanter, onkler og bestemødre mener at elevene har fått for streng karakter. Hvorfor stoler de ikke på at vi faktisk vet hva vi driver med? Hvilken kompetanse har en 16-åring når det gjelder å bedømme en norskstil? Ingen er feilfrie, og det har nok hendt selv den beste lærer at ikke alle oppgaver er vurdert 100% riktig. Jeg ønsker allikevel at folk snart tar oss på alvor og gir oss den tilliten jeg synes vi fortjener.

Det er fort gjort å glemme at 95% av elevene er flinke, pliktoppfyllende, søte og hyggelige. Slike elever gir meg energi og lyst til å fortsette som lærer. Det som er synd er at det jeg sitter igjen med nå på slutten av skoleåret er det negative, og ikke alt det positive som jeg får være med på i jobben min. Håpet mitt er at sommerferien skal hjelpe meg å finne tilbake motivasjonen og det gode humøret. Akkurat nå føler jeg meg som båten på bildet, men med en sommer fylt av late dager håper jeg at jeg snart er på rett kurs igjen. Lykke til i innspurten!

PCen har kommet til klasserommet for å bli!

I dagens utgave av Budstikka lyder en av overskriftene "Lærere ut mot data i klasserommet". Så fint da, men jeg er lærer og jeg er ikke mot data i klasserommet, snarere tvert om, og jeg vet jeg har mange lærere med meg som mener at PCen er et fantastisk tilskudd og et positivt element i klasserommet. Artikkelen tar opp det evig tilbakevendende temaet at PCen er en tidstyv og at elevene forsvinner inn i sin egen verden når de sitter bak skjermene. OK jeg innrømmer at det ikke alltid er like lett å konkurrere med Facebook, YouTube og all verdens spennende nettsider, men jeg skulle så gjerne ønske at flere kunne begynne å snakke om alle fordelene vi som lærere har av PC og internett i klasserommet. For min egen del kunne jeg kun ha gjort en brøkdel av det jeg har gjort de tre siste årene dersom elevene mine ikke hadde hatt sin egen PC og vi ikke hadde hatt fri tilgang til nettet. Jeg kunne ikke tenke meg å gå tilbake til den skolehverdagen jeg hadde før, og jeg håper folk snart kan forstå at både PC og internett har kommet for å bli!

Helpdesk versjon 2.0

"Statsråden vil gi lærerne mer makt!"

Det er med stor glede og entusiasme jeg i dag kan lese i Aftenposten at kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell ønsker lovhjemmel til å stenge elever ute fra klasserommet. Hipp hurra og endelig! Jeg skal ikke klage og si at bråkete elever er et stor problem i min skolehverdag, men det er ikke dermed sagt at jeg ikke ønsker å ha muligheten til å "kaste elever på gangen". Debatten har rast de siste månedene etter at Elevorganisasjonen sist høst mente Gausdal videregående skole brøt loven ved å henvise elever som kommer for sent til undervisningen til selvstudium på skolebiblioteket. At Utdanningsdirektoratet mener dette er i strid med opplæringsloven er mer enn jeg kan forstå. Dagens elever er opptatt av rettighetene sine, og det er på sett og vis bra, men hva med pliktene? Hvilken arbeidsgiver ville tillate arbeidstakerne sine å komme for sent uten at det fikk konsekvenser? For meg dreier egentlig ikke denne saken seg om å straffe de elevene som kommer for sent, men å ivareta de elevene som er i klasserommet. For meg er det viktigere å sørge for en god undervisningssituasjon for de elevene som kommer til timene mine med et ønske om å lære noe, enn å bruke utrolig mye energi på bråkebøtter og urokråker. Så tidlig en tirsdags morgen ønsker jeg bare å si tusen takk til Herr Solhjell! Du skal ikke se bort fra en stemme fra meg ved neste valg!

Bildet har jeg hentet her.

Lykke på en mandag...

... er å få årets første hvitveisbukett plukket av verdens beste sjuåring!

Tentamenstankespinn

Jeg liker dager som denne. Elevene mine har skrivedag/tentamen i norsk hovedmål, og jeg sitter vakt. Vi hadde en del startvansker i dag, med PCer som ikke ville starte opp og vedlegg til oppgavene som ikke lot seg åpne, men etter litt høy puls, spurting fram og tilbake til kopimaskinen og krisehjelp fra IT-avdelingen, har nå roen senket seg i klasserommet. Alle oppgavene går på analyse; reklameanalyse, novelleanalyse, analyse av dikt og av musikkvideo. Jeg synes vi har laget et godt oppgavesett og mener det burde være noe for enhver smak. Stoffet burde også være kjent for de fleste, siden dette er ting vi har hatt fokus på etter jul. Jeg merker likevel at enkelte er usikre på hvordan de skal angripe oppgavene, og jeg klarer ikke annet enn å spørre meg selv om det er ting jeg burde ha gjort annerledes i undervisningen. Holder det at de har skrevet analyseoppgaver på bloggen, eller burde jeg ha satt av mer tid til gjennomgang i klasserommet? Det er ikke fritt for at jeg ofte ønsker meg mer tid til hvert tema, men med et stort pensum som spriker i mange retninger, må man av og til foreta et valg.

Jeg forsøker å bruke tiden som prøvevakt til noe fornuftig. Jeg forsøker å lage et skjema for vurdering av elevbloggene, og tenker også på hvordan vi kan angripe neste tema i norsken: språkhistorie. Kollega Kjetil spurte sist uke hvordan han kunne undervise formelle tekster på en sexy måte. Jeg har ikke ambisjoner om engang å forsøke å gjøre språkhistorien sexy, men det er en utfordring å gjøre den spennende for elevene. For et par år siden forsøkte jeg å gi elevene norrøne tekster de skulle lese og forsøke å oversette uten den minste lille innføring i temaet. Det var veldig underholdende og vi fikk oss alle en god latter. Visste du at Dronning Ragnhild bodde i Drammen?

Det er ellers med skrekkblandet fryd jeg innser at påskeferien er rett rundt hjørnet. Ja, det skal bli godt med noen dager fri, men det betyr også at vi nærmer oss slutten av skoleåret. Klarer jeg å lande på begge beina i år, eller blir det en real kræsjlanding? Akkurat nå frykter jeg det siste...

Foto: "Balance"

Reklameprosjekt VG1

Til tross for at vi er en relativt ny skole begynner vi å få visse tradisjoner på huset, slik som at førsteklasseelevene hvert år har lagd reklame for skolen vår. Første året gjorde vi dette allerede rett etter høstferien, men vi i fjor hadde prosjektet på våren. Målgruppa har vært 10.klassinger, og målet har vært å presentere skolen på best mulig måte. Noen av fjorårets produkter kan ses her. Etter jul kom skolen rådgivere med en bestilling til årets reklameprosjekt: de ønsket en informasjonsfilm som kunne besvare noen av alle spørsmålene nye elever på skolen har, slik som hvor helsesøster holder til, hvor de ulike rommene på skolen befinner seg, etc. Vi ble enige om at vi skulle lage en konkurranse hvor hver klasse valgte en vinner som gikk videre til en "superfinale".

De innledende rundene er nå over og hver av de 6 klassene på VG1 SSP har valgt sine bidrag. Filmene har vært av varierende kvalitet, og det er vel noen som strengt tatt ikke har svart på oppgaven, men jeg er likevel imponert over hva elevene får til. De færreste har erfaring med å lage film, og mange har støtt på problemer når produktet skulle redigeres. Alt i alt har gruppene lagd fine filmer, og de viser stor kreativitet, pågangsmot og humør. Det er morsomt å være lærer på dager hvor det er elevenes produkter som står i fokus, og hvor de så tydelig er stolte av det de har gjort. Ta gjerne en titt på elevenes egne blogger og les hva de sier om prosjektet. Pekere til elevbloggene ligger på klassebloggen digiTalt.

Ellers er det "stille før stormen" for norsk og engelsklærerne på trinnet. Etter et par uker helt uten rettebunker kommer tentamensbesvarelsene dumpende inn fra neste uke, så da er det bare å brett opp armene og spisse den røde pennen.

HelMax dag på jobben

Den Kulturelle Skolesekken har kommet til videregående skole, og denne uka fikk vi nyte godt av et av mange gode tilbud. Elever og lærere ble invitert til visning av storfilmen Max Manus i Sandvika kino, etterfulgt av møte med regissørene Espen Sandberg og Joachim Rønning. Mange av elevene hadde sett filmen før,- kanskje ikke så rart siden det er Norges nest mest sette norske film noen sinne, men de var likevel svært fornøyde med å få se den en gang til (vi skal vel kanskje heller ikke fornekte at de synes et kinobesøk var mer fristende enn en fagdag med engelsk...). Møte med de to regissørene var også svært vellykket. Her fikk vi møte to menn som hadde fulgt drømmen om å jobbe med film, og vi fikk se en del av hemmelighetene bak produksjonen av filmen. Det er fascinerende å se hvor mye man faktisk kan få til ved hjelp av en PC! For meg som lærer er det hyggelig å få muligheten til å ta med elever på sånne kulturtilbud, og det er ekstra hyggelig når elevene i etterkant kommer og takker for en flott skoledag!

Hvor mange elefanter går det inn i en telefonkiosk?

Fredag kveld; det var den uka! Første uke etter vinterferien ble litt mer hektisk enn forventet. Syke barn og tre netter med minimalt med søvn; det blir deilig med lørdag i morgen!

På fredager har jeg en kort og grei dag med fire timer norsk og ferdig med undervisningen klokka 12. Denne uka ble det en ekstra god ukeslutt. Det var stort fravær blant elevene i dag, og resultatet var at jeg satt igjen med en gruppe på 20 elever. Jeg vil kalle det ren luksus å ha en så liten gruppe, og på kontoret etterpå snakket vi om hvor utrolig deilig det ville vært om vi hadde et tak på maks 20 elever i hver klasse. For det første ville rettebunkene blitt mindre, noe som hadde frigjort tid til planlegging. Videre ville jeg hatt mulighet til å følge opp elevene tettere enn det jeg får gjort i dag. Det er vanskelig å få sett og snakket med alle elevene i løpet av en fagdag, men dersom det hadde vært færre elever ville det kanskje ikke gått like lang til mellom hver gang man virkelig fikk tatt en prat med hver enkelt. Vi får jo hele tiden høre at en av de viktigste rollene vi som lærere har er å veilede elevene våre, men hvordan skal vi kunne veilede rundt 30 elever på en gang? Det er mye snakk om hvor dårlig det står til med den norske skole, og i det siste har det også vært fokus på hvordan lærerutdanningen best kan organiseres for å få kvalifiserte lærere inn i skolen. Når skal noen forstå at det å redusere antall elever pr. klasse faktisk kan være en måte å få opp kvaliteten i skolen?

Jeg har ikke den fjerneste anelse om hvor mange elefanter man klarer å presse inn i en telefonkiosk (høyst sannsynlig er svaret ingen, men det er en annen sak), men jeg har et håp om at det ikke bare er størrelsen på klasserommene som skal bestemme hvor mange elever som skal være der på en gang...

God helg!

Vinterferiefinale

Da var det søndag kveld og vinterferien er i ferd med å ebbe ut. Det har vært herlig med en hel uke fri, og jeg føler at jeg virkelig har fått ladet batteriene slik at jeg er klar til ny dyst. Ukene fram til påske ser forholdsvis greie ut, både jobbmessig og på hjemmefronten, og det er deilig å se at dagene blir stadig lengre og at våren nærmer seg. Når jeg ser ut av kjøkkenvinduet mitt lurer jeg imidlertid på hvor lenge vi kommer til å ha snø denne våren. Jeg tror haugen foran huset må ha passert to meter! Det positive er at det er masse å finne på utendørs for barna, og når temperaturen i tillegg kryper over null kan man lage en flott snømann slik vi gjorde i dag.

I morgen er det klart for "Race and ethnicity in the USA" etterfulgt av Crash, en film som alltid er en suksess. Det er godt å ha en slik start etter ferien!

Ha en flott uke!

Presentasjon, Kongsbergkonferansen

Her har jeg lagt ut presentasjonen jeg holdt på Kongsbergkonferansen tidligere denne uka. Ikke fordi den nødvendigvis er så spennende eller fancy, men fordi jeg har oppdaget et ny gullgruve på nettet, Slideshare

Å undervise i engelsk uten lærebok

View more presentations from kongsberg2007. (tags: kongsberg konferanse)

Om konferanse, blogging og vinter.

I dag har jeg altså vært på Kongsberg og forsøkt å formidle noen idéer fra engelskundervisningen på Sandvika. Det føles rimelig luksuriøst å få bruke 90 minutter på å fortelle om min egen jobb, og atpåtil få betalt for det! Likevel er jeg såpass uerfaren når det gjelder å holde slike innlegg at jeg er fullstendig utmattet nå i ettertid, og jeg er utrolig glad for at vi skal bruke deler av morgendagen på å se film! Mitt utgangspunkt for innlegget var at jeg ville vise konkrete eksempler på hva vi har gjort de tre siste årene, og når man begynner å oppsummere tre års arbeid, ser en faktisk at vi har gjort ganske mye forskjellig. Det er også nyttig å besøke andre skolen og rett og slett få se med det blotte øyet hvor flott skole vi selv har. Jeg vil tro mange lærere misunner oss god plass, nytt utstyr, lys og luft!

I tillegg til ren vegetering har deler av kvelden blitt brukt til å se gjennom elevbloggene for VG1. Etter jul har de fått relativ omfattende bloggoppgaver, noe som betyr at det begynner å bli en del å lese gjennom på hver enkelt blogg. Mange av elevene i 1STB har tatt av når det gjelder bloggen. De skriver lange og morsomme innlegg på eget initiativ, og de sender den ene utfordringen etter den andre rundt til de andre i klassen. Jeg synes dette er helt herlig, særlig hvis de er flinke til å tagge de ulike innleggene slik at jeg vet hva jeg MÅ lese og hva som bare er for moro.

Ute er det god, gammeldags vinter: det er kaldt og brøytekantene er snart høyere enn bilene her i gata. Ungene storkoser seg utedørs med aking og ski. Det er slik jeg selv husker vintrene fra jeg selv var barn. Neste uke kan vi ta et realt pust i bakken og nyte lange, hvite og fredlige vinterferiedager.

Klar til å dele

I morgen er det klart for Kongsbergkonferansen, og etter å ha brukt deler av helgen på forberedelser føler jeg meg ganske klar for innlegget mitt. Det er alltid spennende å skulle snakke om det jeg gjør til andre lærere, og jeg kjenner noe av det samme som Marita skriver om i innlegget sitt i dag: Det er skummelt å snakke for andre lærere! Uansett så liker jeg temaet for konferansen: "Del det du har, bruk det du får." Det trenger vi mer av. Jeg tenker med gru tilbake på min første lærerjobb hvor ingen ville dele med en fersking, og det aller meste ble låst inn i skuffer og skap slik at ingen skulle kunne se det. Heldigvis har verden endret seg på 10 år (eller så er det bare at jeg har byttet jobb...).
Mandagen har ellers vært så som så. Vi fikk offentliggjort listen over elever som får være med til Nederland i mai, og vi har hatt besøk av Kathleen Godfrey fra Fulbrightstiftelsen. Med andre ord to positive ting. Jeg blir likevel oppgitt og mister motivasjonen, når det jeg sitter igjen med etter et 90 minutters foredrag, er elever som spiller bondesjakk, legger seg ned for å sove, piller de foran seg i ryggen, etc. Jeg vet at det kun er et fåtall av elevene som gjør dette, men jeg synes likevel det er pinlig at de viser seg fram på denne måten når vi er så heldige å få besøk av så dyktige personer som Kathleen.

Fire dager igjen til vinterferie og mye som skal gjøres. Det kan lønne seg å ta en ting av gangen, og ikke tenke på alt som ligger ugjort. Det rare er at vi alltid lander på beina, selv om jeg ikke alltid skjønner hvordan...

Foto: "magda and klara sharing icecream"

Sandvika går internasjonalt!

Jeg har i lang tid ønsket å jobbe med elev- og lærerutvekslinger med andre europeiske land. Som språklærer er jeg overbevist om at de erfaringene både lærere og elever får gjennom denne typen utveksling er helt spesielle, både på det personlige plan og i forhold til læring og motivasjon i språkfagene. Når vi år etter år ser at språkfagene taper terreng, må vi gjøre noe for å få elevene tilbake, og jeg tror at utenlandsturer kan være en måte å gjøre dette på. Problemet er da at dette koster penger, og at vi ikke kan kreve at elever betaler for en slik reise. Da må løsningen være å finne prosjekter som sørger for det økonomiske. Før jul var jeg på kurs/seminar i regi av Osloregionens Europakontor. Her ble bl.a. Comenius- og Sokratesprogrammene presentert; i disse programmene ligger det prosjektmidler, men det er en lang vei å gå før man får søknaden godkjent. Konklusjonen på kurset var at man ikke burde stå som prosjektleder første gang, men at man heller burde forsøke å finne en partner å henge seg på.

Etter dette kurset har jeg tenkt en del, men ikke helt klart å få ut fingeren. Jeg må derfor si at en gavepakke kom dalende i rette øyeblikk. Via naboskolen, Nesbru, har Sandvika kommet i kontakt med Grotius College i Delft, Nederland. Dette er en skole som har lang erfaring med utveksling og samarbeid på tvers av landegrensene, og nå ønsker de vår skole med i samarbeidet. Resultatet er at Anne og jeg i mai skal reise til Nederland med 18 VG1-elever. Jippi! Responsen fra elevene i min klasse har vært overveldende. Det er til nå rundt 20 stykker som har meldt seg bare fra min gruppe, og alle uttrykker de et sterkt ønske om å få reise. Vi har satt fristen før å søke til i morgen, og så får vi foreta en høytidelig loddtrekning på tirsdag. Det er hyggelig å se at elevene tenner på denne idéen, og det er tydelig at de har snakket mye om det hjemme også, for på foreldremøtet tidligere denne uka kom nesten alle foreldrene med ekstra informasjon om barna sine i forhold til hvorfor de burde få reise... Med et slikt utgangspunkt, og samarbeid med en skole med lang erfaring på dette området kan det ikke bli annet enn bra. Jeg gleder meg!

Foto: Maastricht, Delft Canal by West Gate

"The 7 things you don't need to know about me-meme"

Med skrekkblandet fryd oppdaget jeg at jeg er blitt tagget av Ingunn. Jeg har med andre ord måtte sett meg ned og lage en liste over 7 ting ved meg selv som ingen egentlig har interesse av å vite. Her er resultatet:

1. Yndlingsfargen min er er hvit.



2. Jeg synes det er bedre å gå på ski på fjellet enn i marka, og synes bortoverski og nedoverski er like morsomt.



3. Jeg har aldri lest Ringenes Herre eller Harry Potter.



4. Jeg mener de fleste filmer med Hugh Grant og/eller Colin Firth er gode filmer.



5. Jeg har planer om å ta båtførerprøven (i håp om å bli noe mer enn den som stadig vekk får blåmerker over hele kroppen fordi jeg alltid må hoppe i land først og av og til bommer stygt).



6. Jeg liker ikke fotball, men kan kanskje endre mening dersom herrelandslaget begynner å vinne igjen.



7. Jeg hater soveposer!

Bloggnettverket mitt er relativt begrenset, men jeg tenkte denne utfordringen kanskje kunne sendes til elevene i håp om å skape noe mer liv rundt bloggingen. Jeg har derfor startet øverst på bloggrullene for hver klasse og gitt tilsammen 6 elever i oppgave å skrive en slik liste, samt sende utfordringen videre til andre bloggere. Mange av elevene mine, spesielt i 1STB har blitt flittige bloggere etter jul, men kanskje flere kaster seg på når de får en slik oppgave?

Ellers er det endelig fredag igjen. Ukene går fort, men jeg er like sliten hver fredag ettermiddag. Det har vært en relativt rolig uke i og med at vi stort sett har hatt ulike skriveøkter med elevene. Nå er det derimot slutt; 180 oppgaver ligger og venter. God helg!

Tankespinn på en søndag

Det har ikke vært mye tid til blogging siden juleferien. De to første ukene etter jul har vært mer enn travle. Terminoppgjøret tok vel mye tid og energi denne gangen, men jeg kom da i mål denne gangen også. Nå er vi i gang med ny termin, og som vanlig er planen at det ikke skal bli like mye stress og mas denne gangen. Resultatet er at jeg i neste uke får inn 180 oppgaver som skal vurderes. Ikke den beste planleggingen kanskje...

En idé jeg hadde nå etter jul var at jeg skulle foreslå at elevene skrev noen av blogginnleggene på nynorsk, og at dette skulle være med når terminkarakteren i sidemål skulle settes i juni. Tanken min var at de skulle få mer skrivetrening og også kunne skrive tekster på nynorsk som ikke ble vurdert like "strengt" som de ordinære oppgavene. Forslaget mitt ble imidlertid møtt med sterke reaksjoner hos elevene, så jeg er fremdeles i tenkeboksen der.

I begynnelsen av februar har jeg sagt ja til å holde et innlegg på konferansen "Den digitale allmenningen" på Kongsberg. Det er så lett å si ja til slike ting når det ligger laaaaaaaaaaaangt fram i tid, men nå som det begynner å nærme seg tenker jeg på det med skrekkblandet fryd. Innlegget mitt skal handle om engelskundervisning uten lærebok, noe jeg har snart tre års erfaring fra. Jeg har tenkt litt fram og tilbake rundt hva jeg skal ta opp, og jeg fant ut at jeg egentlig bare måtte sette meg ned og systematisere noen av de erfaringene jeg har gjort siden høsten 2006. Dette har resultert i nok en blogg, "The Road Not Taken", og den er jeg egentlig ganske fornøyd med. Foreløpig er det bare fire innlegg der, men det er tre andre under produksjon, pluss at jeg har en lang liste med stikkord til kommende innlegg. Jeg synes ofte det er vanskelig å se hva jeg egentlig har holdt på med i løpet av et skoleår, så for meg har det vært nyttig å sette meg ned og reflektere over egen praksis og undervisning de siste årene.

Ute laver snøen ned; jeg gleder meg over at det endelig blir hvitt og vinterlig (selv om jeg egentlig begynte å drømme om vår...), og håper det ikke bare resulterer i sørpe og slapseføre i ukesvis. Jeg forsøker som best jeg kan å lade batteriene foran en ny arbeidsuke og synes ellers det er deilig å kunne nyte en helg helt fri for ventende rettebunker. De kunne vi trenge flere av!

Brønnøya en kald vinterdag

Kong Vinter har definitivt festet grepet her i Bærum. Gradestokken viser minus 11, og selv om snøen glimrer med sitt fravær er det gode muligheter for vinteraktiviteter utendørs. Familien bestemte seg for å benytte den siste dagen i juleferien til å ta en tur til Brønnøya, en perle på utsiden av Nesøya. Vi var ikke alene om å legge søndagsturen dit denne uka, og jeg var heller ikke den eneste som knipset bilder i det fine vinterværet.

Minner fra sommeren 2008.

Flotte snøkrystaller viser hvilken årstid vi befinner oss i.



Endene bader og koser seg under brua. Tror ikke mange andre var fristet til å sjekke badetemperaturen...

En trapp som nok er mer innbydende varme sommerdager.

Det første vårtegnet eller tegn på at noe er i ferd med å skje med miljøet vårt? Det er vel ikke helt normalt å finne så store knopper på trærne 4.januar?

I morgen er det tilbake til hverdagen. Jeg må innrømme jeg gruer meg til kaoset jeg aner det blir når fire stykker skal ut av huset samtidig. Selv starter vi med planleggingsdag på skolen, noe som passer meg fint. Jeg tror resten av uka blir mer enn hektisk. Karakterene for første termin må være klare innen mandag, og jeg har dessverre ikke klart å komme gjennom alt jeg skulle enda. Min store trøst er at sola har snudd og at vi går mot lysere tider. Jeg gleder meg allerede til sol og sommer!

Snipp, snapp, snute...

...så var 2008 ute. Nok en gang har vi kommet til et nytt år uten at vi egentlig forstår hvor det forrige ble av. Som barn var det en evighet mellom hver jul, mens nå forsvinner dagene før vi får tenkt oss om to ganger. Jeg ønsker at vi av og til kunne stoppe tiden.


Når jeg ser tilbake på året som har gått kan jeg vel ikke si annet enn at det har vært et godt år, og jeg sitter igjen med mange fine minner fra 2008. Det er ikke alltid det er de store tingene som brenner seg dypest inn i minnet, men jeg må likevel si at turen til New York i mai må ha vært et av de store høydepunktene. Det var også en viktig milepæl å kunne følge eldstejenta til sin første skoledag i august, og å få være med på den første ballettoppvisningen til min minste prima ballerina. Det er viktig å stoppe opp av og til og nyte de små øyeblikkene i en ellers så travel hverdag!

Nå som vi skriver 1.januar 2009 er det ikke fritt for at jeg undres på hva året vil bringe. Familien har mange planer og mange drømmer, men hvordan ting blir vet vi (heldigvis) ikke. Noen nyttårsforsetter har jeg ikke tenkt å liste opp. Som regel klarer jeg ikke å følge opp disse likevel. Et stort ønske har jeg imidertid; å få noe mer tid til å gjøre ting jeg har lyst til. Det har vært så mye jobb og så mange plikter det siste året at jeg helt har glemt at det finnes noe som heter fritidsinteresser. Mulig det er jeg som må prioritere annerledes, men det er jo lettere sagt enn gjort. Den første dagen i det nye året skal uansett nytes med familie og venner. Skøyteisen ligger klar på andre siden av gata, så når alle har kommet seg ut av dyna og frokosten er spist, bærer det ut i vinterkulda.

GODT NYTT ÅR!